Lørdag 29. mars

Sandblåst mellom øran

For det var det hun sa, mamsen, etter at torsdagens bedrøvelige forestilling på lydighetsfronten. Men det vil jeg bare ha sagt; det var ikke meg som var

sandblåst. Ikke denne gangen i hvert fall, for jeg konkurrerte ikke i det hele tatt den dagen og på klubbkonkurransen i rally dagen før ble jeg nummer 3.

Men Jippie'n var ikke helt seg selv hverken på rally eller lp-konkurransen, og aller verst gikk det på lydigheta; jyplingen bare gikk sin vei under fvf og

satte kursen mot "mulighetens bord" - kanskje det lå en kakebit eller to og bare ventet på akkurat han!

På rally-konkurransen endte han på jumbo-plass etter et par repetisjoner og nesa ned mesteparten av løpet, men mamsen unnskyldte han med at det

sikkert hadde vært for lite lufting før start.  De to store gjorde det enda dårligere; de disket begge to, og ikke vet jeg hva Kristin-tante hadde til

unnskyldning, men egentlig vil jeg tro at akkurat det var en smule treningsmangel - de gikk jo avansertklassen og har ikke fått trent så mye på alle de

nye skiltene. Men det tok de igjen neste dag; Shabby gikk et bortimot perfekt klasse II-program, og Cinco-gutten var ikke snauere enn at han vant kl I.

Egentlig syns jeg litt synd på mamsen; hun er jo vant til at jeg kan slutte å "virke", men at Jippie'n skulle ta en Jo-Hoo, det var hun ikke helt forberedt

på. Kontakten var heller dårlig og plutselig var det ikke en eneste holdt som fungerte - og så han som hele tida har klasket bakenden i bakken. Og

det ble verre; fri ved fot tok han helt bokstavelig, og labbet som sagt, fornøyd avgårde - ikke VED mamsens side, men tvers over hallen og bort til mer

fristende mål. Ørene virket heller ikke - men ikke tror jeg at han er sandblåst mellom ørene - de er vel helst fyllt med snø etter alle turene i Påskeskogen.

Mamsen ble ikke bare sur, hun ble skikkelig sint og i bilen bar det - med begge to. Det dumme var at ikke jeg fikk vist hva jeg kan være god for, men

kanskje det var like greit så sint som hun var. Jeg fikk nå vist henne det dagen etter da vi trente på Store Monumenter, og jeg gikk en toppers fvf,

hadde ei super innkalling, stå og dekk under marsj. Nemlig. Men da var det for sent å angre - og det er ikke sikkert jeg virker så godt neste gang hun prøver.

Fortsatt er han litt fjern, Jippie-gutten, men sånn er det bare når man kommer i "rette" alder'n, får bare håpe det ikke står på så alt for lenge. Foreløpig

har hun bestemt seg for å la kontakt og lek være de viktigste trenings-momentene. Kristin-tante er i hvert fall veeeldig glad han ikke er påmeldt lydigheta

i Harstad - for det er hun som pleier å "hente" mamsen opp av kjeller'n. Og den 19.  april er det ikke sikkert hun er her engang, og hvordan skulle det da bli

her hjemme på Skjomnes søndre - med Kristin-tante i Bodø og mamsen i kjeller'n.

                                                                       Som bildene under viser, har vi nå hatt det koselig og - innimellom "alvoret"!

                                                 God helg! 

Onsdag 26. mars

SNIPP -SNAPP - SNUTE...

så var årets påske-eventyr ute. Og FOR en påske; akkurat passelig mye snø, nesten ingen vind og sol fra knallblå himme. Hver dag. Hva annet kunne vi gjøre enn å benytte oss av finværet, så tursekken ble tatt i bruk også de to siste påskedagene, og vi vandret med freidig mot fra hytte til hytte, nesten i likhet med de norskeste norske - de som ble født med ski på bena. Og bortsett fra at vi ikke var på Påskefjellet og mamsen bare brukte sine to underekstremiteter uten å "jukse" med treplanker,  hadde vi det garantert vel så fint i Påskeskogen vår. Merket løype hadde vi også - for sikkerhets skyld.

Turen begynte ikke særlig lovende; den første hytta vi kom tilvar for nært hjemmet vårt, den neste så rimelig forfallen ut. Hvilende på to jekker og med knuste vindu. Med andre ord - ikke noe blivende sted å overnatte. Vi bakset oss videre, noen steder i godt opptråkket løype, andre steder mer "svømte" vi i djupsnøen, men frem skulle vi. Neste hytte var i litt bedre forfatning, det gikk i hvert fall helt greit med en liten pustepause på trammen før ferden fortsatte. Vi passerte to hytter til, men heller ikke de fristet til overnatting. Det måtte ei stor, flott tømmerhytte til før mamsen så seg fornøyd. Men akk og ve - der var skoddene for, og ettersom mamsen ikke ville bryte seg inn, var det bare å vandre videre.

Gjennom busker og kratt, oppover bakke og nedover bakke, forbi nok ei hytte som ikke falt i smak, men så... Endelig. Ei rød, lita stue høyt oppi lia og med verdens flotteste utsikt over "vårres" knallblåe Ofotfjord. Mamsen formelig malte som ei fornøyd katt, da hun fant nøkkel'n på sin vante plass og vi kunne ta herligheta i nærmere øyesyn. Og lykke på jord; der var det meste som slitne turgåere trengte etter en strabasiøs tur. Til og med ved under tellet.

Hjemveien gikk atskillig lettere, for nå var det jo heldigvis opptråkket løype hele veien og vi hadde til og med overskudd til ei aldri så lita treningsøkt på sen kveldstid. Faktisk ble den ganske så vellykket og, om jeg så må si det selv. Og det enda gradestokken viste sure 11 minus.  Vellykket var forøvrig også den første fellestreninga i går kveld. Kun momenttrening og "streng" beskjed fra trenerne at akkurat DE momentene var hjemmeleksa vår - og neste trening blir det nok sjekket om vi har trent. Men den biten, er det nå heldigvis mamsen som må ta seg av!

Men hvor langt det var mellom hyttene, skal jeg la være en godt bevart hemmelighet!

2. påskedag 24. mars

Oppdatering fra Påskeskogen

Og sånn hadde vi det Langfredag; en flott tur med sol fra skyfri himmel, vindstille og knappe 8 minusgrader. Det eneste mamsen savnet, var svartbrente bålpølser. Til gjengjeld kunne hun nå kose seg med  kvikklunsj. Godbiter til oss firbente manglet heller ikke, og ingen skal beskylde henne for å være gnien når vi er på tur. Egentlig hadde vi tenkt oss en liten treningsrunde før kveldsmaten, men alle var så slitne etter skogsturen at vi firbente bare lå og slumret mesteparten av kvelden - og det gjorde faktisk de på to også - mamsen klarte ikke engang å få med seg påskekrimmen, men det var kanskje for at den var en smule langtrukken.

Påskaften morgen var like klar og fin som gårdagen, og selv om vi skulle ha middagsgjeste, ble det tur i Påskeskogen da og. Bortsett fra at mamsen og meg ble hjemme; noen måtte jo dekke bordet, og lammekotelettene stekte seg jo ikke selv.  Det tror jeg ganske bestemt at gjestene satte pris på. Jeg og, for den del, for mamsen og meg fikk oss flere små treningsøkter innimellom gjøremålene - og tror dere ikke jeg klarte å snike til meg en smakebit  - det forsvant nesten en hel lammekotelett før vi avsluttet økta vår. Men da hadde jeg vært flink óg. Kveldstreninga ble det ikke noe av den dagen heller, men det tar vi nok igjen til uka når fellestreninga starte opp igjen. Enn så lenge skal vi nyte dagene mest mulig ute i godværet - og nøyer oss med litt momenttrening innimellom. Under kan hele verden med selvsyn se hvor flott vi har det i Påskeskogen vår!

Langfredag 21. mars

I Påskeskogen

I går hadde vi en skikkelig kosedag; først ei aldri så lita innetrening før frokost og så bar det ut på tur. Ikke på Påskefjellet, for det vet ikke mamsen helt hvor er - hun har bare hørt om det på TV, men ingen har sagt hvor fjellet er - selv ikke Cappelens Store Atlas kunne fortelle henne hvor det lå. Det nærmest hun kom noe med påske i, var Påskeøya og der er det garantert ikke snø og 10 minusgrader.

Men ettersom ALT dreier som om påske akkurat i disse dager, har vi bare døpt om Storskogen vår; så nå går vi på tur i Påskeskogen for å nyte påskesola med lommene fulle av påskeproviant. Og det skal vi gjøre i dag og - så snart påskesola er kommet litt høyere på himmelen. Vi hadde nå uansett en flott tur i går med både hinderhopp over nedfallstrær og godbitsøk i snøen.

Men hvis noen tror vi lå inne og sløvet resten av kvelden, tar de skammelig feil; Kristin-tante og mamsen hadde leid hallen en times tid og vi fikk oss ei toppers treningsøkt alle fire. Jippie'n trente  blant annet litt jaktinnkalling, for mamsen vil gjerne ha mere fart på innkallinga hans og det gikk bare lekkert. Litt dekk under marsj ble det og, men der er det mye jobbing igjen før øvelsen er som den skal. Ruta var også satt ut, og nok en gang var det Cinco-gutten som var flinkest. Enn så lenge.

Etter treninga dro vi til Store Monumenter for en liten tisse/lufterunde, men der var det opptatt: begge elgkalvene "våre" tuslet rundt på plassen og vi fikk ikke lov å leke med dem ei bittelita stund en gang. Kristin-tante snudde tvert og kjørte til Gammelkaia i stedet. Der fikk vi både sprunget og gjort det vi ellers skulle for kvelden. På hjemtur var kalvene kommet nesten opp på E6'n, og dermed måtte mamsen ut og jage de til skogs - så nå blir det vel noen kvelder fremover med "elg-gjeting" - i hvert fall til det blir mildere i været og de trekker opp i skogen igjen av seg selv.

Skjærtorsdag 20. mars

Tjuvstart

Egentlig pleier mamsen å servere lammestek enten langfredag eller første påskedag, men sånn ble det ikke i år. Hun tjuvstartet påsken med lammelårsmiddag allerede tirsdag, og det tror jeg ikke det var noen som mislikte. Sånn egentlig. Og dessuten smaker vel god mat like godt på en tirsdag som en fredag. Onsdag formiddag ble brukt til siste innspurt på handlefronten - og selv om det i utgangspunktet ikke skulle handles så veldig mye, klarte Kristin-tante glatt å fyller 4-5 handlenett med diverse påske-"nødvendigheter". Så ingen tvil om at handlemodusen var på plass igjen der i gården.

Men vi gjorde litt nyttige ting og; ettersom hallen egentlig var leid og betalt, benyttet vi anledninga til ei aldri så lita treningsøkt. Først inn var Cinco og Jippie'n og de "varmet opp" ei laaang stund først - Jippie'n lengst for mamsen ville ikke trene noe som helst før kontakten var på plass, men da den først var opprettet, varte den hele treningsøkta gjennom.

Det ble både litt lineføring, fri ved fot og stå under marsj før de satte ut ruta. Den har vi bare såvidt blitt kjent med, men i hvert fall Cinco husket hva øvelsen gikk ut på. Det var i hvert fall helt tydelig. Jippie'n har nok ikke like god langtidshusk, men han syntes det var en gøyal "lek" og etter 3-4 repetisjoner skjønte "kroppen" godt at det som skulle foregå, måtte foregå innenfor de 4 kjeglene.

Så var det Shabby'n og meg sin tur. Det startet ikke helt bra; først skremte mamsen "vannet" av Shabby da hun plutselig dukket opp i døra med DEN teite lua tredd langt nedover ørene. Han satte i ett av sine sedvanlige indianerhyl, og da ble jeg så reddskremt at jeg og hylte. Mamsen trodde ikke jeg ble å "virke" etter den starten, men heldigvis lot hun være å ta meg ut i bilen.

I stedet vandret vi ut på gulvet, opprettet kontakt og satte i gang oppvarminga. Bare spør om ikke jeg virket; litt usikker til å begynne med, men etter et par runder på gulvet, var jeg helt med. En kort-kort fri ved fot, stå under marsj og dekk fra holdt; alt satt som det skulle og da ble mamsen skikkelig glad. Og så skulle vi prøve oss på ruta; det gikk ikke helt på første forsøk, for jeg syns ikke ball rullet i hesteskit og sand er noe morsomt. Ikke før mamsen tok av seg lua, ble det litt fart på leken. Men jeg hadde ikke lyst å springe alene for å hente lua, så mamsen sprang sammen med meg. Men kanskje jeg gjør det av meg selv i dag.

Shabby trente ikke ruta. Stakkars han fikk bare EI kjegle å "leke" med, men han så ikke noe lei seg ut av den grunn. Og så tok han noen kjempekule hopp over DET høye hinderet. Begge storguttene trente også på avstandskommando - oppå ei stor kasse med Kristin-tante nede på gulvet. Det så skikkelig stilig ut der de bare spratt opp og ned - alt etter hva hun befalte. Flinkegutter var vi nå i hvert fall aller 4!

Mandag 17. mars

Ei toppers Kiruna-helg

Nå har vi gjort det. Igjen. Vært på utstilling altså. Og mamsen er IKKE sluttet med hund. Ikke har hun vært i kjeller'n heller - bortsett fra når hun har hatt en plausibel grunn til det - og da har hun ikke vært der et sekund lenger enn det tar å plukke med seg 10 poteter og 4 gulrøtter. Og jeg er ubeskjeden nok til å påstå at det var ene og alene min fortjeneste - i hvert fall mest min!

Tidlig lørdag formiddag la vi i vei østover. Utstillinga var ikke før søndag, men ettersom mamsen har klokkertro på at stress ikke er av det gode for hverken dyr eller mennesker, ble det overnatting. På hotell - og det hotellet lå midt mellom to av Kristin-tantes yndlingsbutikker - hvis man ser bort fra dyrebutikker, da og akkurat det tror nå ikke jeg var noen tilfeldighet.

Mamsen var litt spent på vær og kjøreforhold, men hun hadde ikke trengt å grue seg; nydelig vintervær og stort sett bare veier nesten helt frem til Kiruna og vi hadde flere fine lufteturer underveis selv om det bare er knappe 20 mil å kjøre. Hotellet var helt ok - rommene var bittesmå, men hva gjorde vel det; vi skulle jo bare sove der ei natt og dessuten fikk vi vår egen inngang.

Det likte mamsen - hun hadde ikke lyst at vi skulle vekke alle svenskene sånn på tidligmorran når vi skulle ut på tisserunden vår. Hun hadde nå ikke behøvd å tenke på det heller, for vi oppførte oss helt eksemplarisk - alle fem - og sa ikke et eneste lite boff hverken på tur inn eller ut. Dessuten var det fullt av scooter-folk der, og de bråkte myyye mer enn oss.

Kristin-tante klarte selvfølgelig å rote oss vekk da vi skulle sjekke hvor utstillinga skulle foregå, og det enda vi var der i fjor og så på lydighetskonkurranse, men heldigvis var Aiko, Ellen og Asle også der og de kom sporenstreks og geleidet oss på rett vei. Hadde nok vært lurt av henne og tatt med seg den GPS'n hun fikk i bursdagsgave!

Vi ankom nå Ridehallen og utstillinga i god tid denne gangen, men mamsen fikk en smule pusteproblemer da hun så alle hestene vi måtte passere; hun er nemlig dødsredd hester og tror de har lyst å smake på henne alle som en. Men jeg loset henne trygt forbi alle sammen og ingen av de minst 20 hestene gjorde noen antydning til å hoppe over gjerdene sine. De bare strakte de vakre hodene over og så undrende på det norske "fantefølget" som passerte en tidlig søndag morgenstund.

Og hvem tror dere hjalp mamsen å finne rett ring? Riktig gjettet; jeg strenet rett bort til ringbandet og gjorde samtidig alle som sto på deltagerlista klar over at her var vi; klar til å høste heder og ære for det norske flagg og fedreland. Men for å være helt ærlig; det var vel kanskje ikke den helt store bragden å finne rett ring - all den stund det kun var en ring.

Mamsen var litt skuffet over at det kun var en toller påmeldt; hun hadde håpet å få brynt kroppen litt i ringen, men det fikk hun nå likevel ettersom han ble best i rasen og gikk videre til gruppebedømmelse. Der tapte han riktig nok, men de fikk nå øvd seg på å springe i ring med 15 fremmede hunder, og Jippie'n var kjempeflink. Ikke overfalt han dommer'n med kyss og kjærtegn, nesa pekte rett vei og alle fire potene forholdt seg på gulvet. Det var mamsen veldig fornøyd med. Ellen og Aiko gjorde også en kjempeflott innsats i ringen, og dommer'n skrev til og med at han var velvist! Ei "fjær i hatten" til Ellen og veldig velfortjent

Men den som skikkelig slo til og overrasket; det var meg det. Ikke brydde jeg meg om ringbandet - bare la meg ned rett under det med labbene i kors og viftet fornøyd til alle hundene som passerte forbi  - sto pent på bordet og gikk som en papillon skal; med hevet hode og stolt haleføring. Sikkert derfor jeg slo den andre papillongutten og ble best i rasen. I den "stora final" ble det likevel ingen plassering, selv om jeg holdt ut og gjorde mitt beste der også, og selv om det sikkert hadde vært moro å blitt best der og, brydde mamsen seg fint lite om det; hun var mest fornøyd med at jeg ikke var redd hverken hunder eller svensker!

Det var forresten ikke bare meg som overrasket på denne turen; Kristin-tante var helt tydelig ikke i handlemodus og for å berge familiens gode navn og "handle"-rykte, gjorde mamsen sitt aller beste for å fylle handlekurvene. En oppgave hun klarte med glans. Det ble som Kristin-tante sa på hjemturen; vi skulle nok hatt en større bil!

Lørdag 15. mars

Endelig på nett igjen!

Det ble en veeeldig lang stopp i blogginga vår  og det takket være kun et bittelite strømbrudd. Akkurat nå har ikke mamsen tid til å skrive mer enn at vi har det bare bra alle sammen, og det blir å komme mer i dagboka mi over helga. Helt sikkert. Nå, i skrivende stund sånn litt før kl 07 en tidlig lørdags morgen, holder vi på å gjøre oss klare til å kjøre til Kiruna sammen med Ellen, Asle og Aiko. Det blir skikkelig gøy; vi skal på utstilling og overnatte på hotell - ikke på Ishotellet selv om vi skal dit en tur og, men det blir bare for å se. Mamsen gleder seg i hvert fall kjempemasse til å ligge på hotell og jeg synes det blir spennende. Håper bare mamsen får til å legge ut noen av alle de flotte bildene vi har liggende; vi har nemlig  litt problemer med det etter at data'n fikk en ny del, men det går seg nok til, det også og da blir de koselige påskehilsningene vi har fått også lagt ut. Enn så lenge - ha ei flott helg og god påske til de som allerede drar på  påskeferie denne helga!