August-08 Juli-08 Juni-08 Mai-08 April-08 Mars-08 Januar -08 Februar-08
 

Torsdag 31. juli

Skogstur, trening og bursdag

Det var neimen ikke lenge vi befant oss innenfor husets fire vegger i går. Etter vår obligatoriske, lille morratrening, frokost og klargjøring av bursdagspakkene til ettermiddagens selskap, bar det til skogs igjen, men det ble "bare" tur og ingen bærplukking. Det er forresten ikke noen store bærforekomster i Storskogen vår; derimot er det masse deilig skygge når sola steiker fra skyfri himmel.

Etter middag var det tid for bursdagsfeiring. Menneskesøskenbarnet mitt, Magnus, hadde nemlig 6-årsdag og en sånn viktig begivenhet går selvsagt ikke upåaktet hen. For sikkerhets skyld startet vi hjemmefra en god time tidligere enn vi egentlig behøvde, for både mamsen og Kristin-tante hadde lyst på ei aldri så lita treningsøkt og den skulle foregå på Ankenes fotballbane - i steiksola - bare for å teste ut hvordan vi fungerte i varmen. Dessuten regnet de med at det var passelig med forstyrrelser der også.

Varmt var det i hvert fall. Forstyrrelser var det også, men ikke så mye som mamsen hadde håpet på; foruten biltrafikken på E6 var det kun 3-4 fotballspillere og to måsunger som nysgjerrige tilskuere. Jeg "virket" ikke og Shabby var syk, så han behøvde ikke gjøre noe i det hele tatt - han skal forresten til dyrlegen i dag for han er fortsatt syk, men Cinco og Jippie'n virket. Jyplingen var kanskje en smule daff sånn helt i starten, men han strammet seg opp og var egentlig riktig flink. Fulgte mamsen som bare det - og lot ikke engang måsungene forstyrre seg. Fotballspillende unger bak ryggen på en fellesdekk var derimot litt mer forlokkende, men lå gjorde de begge to. Flinkeguttene!

Bursdagsselskapet var riktig koselig, og etter å ha mumset knallgode kaker og rundstykker med laks og eggerøre innendørs, foregikk resten av festen på terrassen - med mamsen betryggende plassert under parasoll og oss firbente i skygge fra nabohuset. Det ble et par timers avslapping på oss, men så  ble Shabby så urolig at vi bare måtte forte oss hjem igjen. Stakkars han; han hadde så vondt i magen at han slo kul på ryggen og det blir ingen trening på han før han er helt frisk igjen.

Men Jippie'n og Cinco fikk seg en bytur. Egentlig tror jeg det mest var fordi mamsen hadde så innmari lyst på soft-is, og så benyttet de bare sjansen til å trene litt i samme slengen både oppe i bykjerna og nede på havna. Det gikk visst helt greit. Jippie'n gikk ikke engang "spor" på den flotte gressmatta - han gikk fri ved fot så flott som bare det. Apporten ble utført både på norsk og svensk, så mamsen var ganske så fornøyd med den dagens treningsøkter og fornøyd med gullklumpen sin var også Kristin-tante!


Onsdag 30. juli

Etterlysning - plukkebærtur og befaring

Mamsen påstår hardnakket at vi har vært utsatt for sommerens frekkeste tyveri her ute på Skjomnes søndre, og nå har hun forlangt at jeg sender ut ei etterlysning. Om det blir dusør vet jeg ikke, men jeg får i hvert fall fred for "gnellinga" hennes. Som nordlendinger flest, er hun nesten "sykelig" opptatt av været, og sjekker Yr.no sikkert tre-fire ganger daglig - i hvert fall er hun innom en gang i løpet av døgnets 24 timer - og der hadde hun sett at vi skulle ha 27 grader. Og hennes digitale termometer viste bare 17 + litt smått! Hun mistenker både Harstad og Bodø for å ha "kapret" de manglende 10 gradene, for begge byene er kjent for å karre til seg, men holder en knapp på byen i vest; de har jo allerede kapret både post og politi fra oss. Men for å si som sant er; jeg bryr meg ikke en døyt om akkurat det - det er nemlig  mer enn varmt nok for min lille pelskledde kropp og ikke tror jeg mamsen heller trenger flere grader for å sitte i skyggen under storparasollen på veranda'n!

Forledendag hadde vi en alldeles herlig skogstur. Kristin-tante og mamsen plukket blåbær og multer mens vi firbente kunne undersøke terrenget i fred og ro. Der var både skygge og vann, og dessuten krøkebær som er alldeles utmerket til å leske strupen med. Jyplingen foretrekker blåbær, men tro ikke han gidder å plukke selv. Nei, den karen går helst i spannet til mamsen og forsyner seg, noe som ikke var spesielt populært ettersom det var ganske langt mellom blåbærklyngene. For en gangs skyld var det bedre forekomst av multer og den vokste ikke på myra engang, men i nordvendte krøkebærbakker. Det var lykke på jord - sa mamsen.

På kveldstid dro vi opp til Håkvikdalen på befaring av det nye treningsområdet til Dronninga Hundesportgruppe, og samtidig fikk vi firbente litt miljøtrening. Vi måtte jo selvfølgelig sjekke ut mulighetene både innendørs i den store hallen og det flotte turterrenget utendørs. Og selv om det er ganske mye arbeid før alt er helt på stell, var det ikke vanskelig å forestille seg hvor flott anlegget kommer til å bli.

Oppe i byggets andre-etasje blir det ei lita leilighet, et stort møterom med kjøkkenkrok samt overnattingsmuligheter. Nede får vi den flotte, oppvarmede  treningshallen - stor nok til både trening og konkurranser. Plassmangel er det heller ikke ute; området er så stort at det glatt kan trenes både agility, rally eller vanlig lydighet. Og for de som ønsker det, er det et ypperlig sporterreng på andre sida av elva. Det blir bærre lækkert!



Gårdagen brukte Kristin-tante og mamsen til litt forefallende husarbeid, vaffelsteking og kakebaking mens vi firbente bare lå og sløvet. Masse besøk hadde vi også - og det har vi jo ikke noe i mot. Maria og noen av vennene hennes var forresten borte på bergene for å teste vanntemperaturen: Absolutt brukbart var dommen deres. Sånn helt egentlig skulle vi hatt ei fellestrening på kveldstid. Det ble det ikke noe av, men vi fikk oss ei flott, lita treningsøkt på Farmen likevel - og mamsen var i hvert fall "kokfornøyd"!


Mandag 28. juli

Late sommerdager

Nå har vi tatt sommerferie. Ingen faste treninger. Ingen konkurranser.  Ingen utstillinger. Og ingen av oss gjøre noe som helst. I hvert fall ikke på de nærmeste 14 dagene. Men helga 9.-10. august er det på'n igjen. Da er det finsk kennelutstilling i Tornio, og det kan jo bli spennende. Ingen av oss har vært på finsk utstilling før og ikke tror jeg at mamsen og Kristin-tante skjønner særlig mye av språket demses heller. Deretter er det "fred" til 22. august før det igjen skjer noe spennende; men det er helt hemmelig hva og hvor. Derimot er det ikke hemmelig at vi skal være med på blodsporkurs og treningssamling i Botn 23. og 24. august.

Enn så lenge koser vi oss i herrrlig sommervær med litt trening innimellom bær- og fjellturer. I forrige uke var forresten Jippie'n med Maria og trente litt bruks - og status ble; en utmerket sporhund, rolig og fint driv i sporet. Riktignok litt høy neseføring av og til, men så må det også sies at sporet var ganske ferskt og da. Tror ikke de prøvde budføring eller gå foran, men brukshundstigen gikk de over både Cinco og Jippie'n. Uten problemer, selv om Cinco-gutten var en smule mer elegant enn mamsen sin lille røde.

Ellers har det skjedd en aldri så liten sensasjon her på Skjomnes søndre; Kristin-tante har vært på bærtur. Og plukket bær! Det har hun aldri gjort før. Til nød har hun vært  med på å renske bærene for rusk og rask, men sånn egentlig har hun foretrukket å fortære det ferdige syltetøyet.  Stor var derfor overraskelsen da hun etter en liten skogstur kom hjem med nesten ett kilo multer - og de var så pent plukket at de behøvde ikke renskes engang. Gjett om mamsen var fornøyd da!

I helga var det forresten alt for varmt for skogstur, så i stedet dro vi til fjells og det var en himmelsk deilig tur med grilling, bading og avslapping - selv om mamsen ikke kunne dy seg for å legge inn ett og annet lydighetsmoment innimellom.  Det gjorde nå ikke så alvorlig mye - ettersom belønningen besto av nygrillet kylllingfilè-biter. Men jammen var vi slitne da vi kom hjem senkvelds. Vi var egentlig så forsynt på opplevelser - og godbiter - at kveldsmaten ble stående nesten urørt. Ikke engang Jippie'n orket på alt! Og ettersom det er meldt samme fine været hele den kommende uka, blir det garantert flere turer til fjells - og kanskje ei fellestrening eller to på kveldstid. Under et knippe bilder fra gårdagens kosetur på Skjomfjellet - i Sørdalen denne gangen. Neste gang blir det Norddalen og tur til Conojavvre. Hvis det ikke er så alt for varmt da!


Onsdag 23. juli

Konkurransehelg - og hverdag igjen

En ting er i hvert fall klinkende klart - vi har såvisst ikke ligget på latsida de knapt 14 dagene som har passert siden sist vi skrev. Hverken hus eller hage hadde godt av mamsen og Kristin-tantes langvarige fravær - og ugresset var blitt så høyt at de knapt så stien bort til jordbærlandet, så ljå og gressklipper fikk førsteprioritet. Heldigvis hadde mesteparten av plantene overlevd, og nå som de har fått både lys og luft, ser det ut til at det blir ei god jordbæravling likevel.







Det var forresten ikke bare plantene som slet, jeg hadde det heller ikke spesielt godt når mamsen ikke var her - og det var ikke de som passet meg sin skyld. Det er bare det at jeg er litt sjenert av meg, og ikke ville vise "fremmenfolkene" hvor vondt jeg hadde. Så når det var for ille, satte jeg meg bare ned på stompen og prøvde å røre meg minst mulig. Men nå har jeg vært to ganger hos dyrlegedamen, og hun så heldigvis med en gang hvor vondt jeg hadde hatt, for det var så betent der bak at betennelsen hadde sprengt seg vei gjennom huden. Men med medisin og litt ekstraforpleining kom jeg heldigvis raskt på bedringens vei. Jeg hørte nok at dyrlegedama sa jeg måtte ha en operasjon, men det blir ikke før utpå høsten en gang - så den tid, den sorg. Det blir ikke noe utstilling på meg før til våren for "noen" syntes jeg trengte å "stusse" pelsen litt. Pytt-pytt - sier nå bare jeg - selv om jeg er fullstendig klar over at meg og mamsen ikke er helt enige på det punktet.

Egentlig har vi ikke fått trent så veldig mye heller på disse dagene; vi har hatt ganske mye koselige sommerbesøk av både venner og familie. Det kan jeg like, for da vanker det gjerne noen ekstra godbiter på oss firbente - nesten uten at vi må gjøre det aller minste. Og så er Maria endelig kommet hjem fra Frankrike - og nå forblir hun i Narvik, i hvert fall i to år fremover. Det er kult, for hun kan myyye om hund som mamsen kan ha nytte av. Ja, Kristin-tante og for den del, og det er alltid kjekt med nye innfallsvinkler til det man strever med. Av og til kommer det en kommentar eller tre på fransk; som f eks at mamsen må slutte å belønne oss for ingenting, men jeg tror hun glemmer at jeg egentlig er fransk av opprinnelse og forstår  direktivene hennes alldeles utmerket; selv om de kommer på fransk!

Nok om det; sist helg tilbragte vi i Skjomen, nærmere bestemt på fotballbanen. Neida, slapp av, vi er ikke begynt med fotball - derimot konkurrerte vi i rallylydighet og det gjorde vi både lørdag og søndag. Og mamsen fikk skikkelig brynt seg, lørdag gikk hun først med Jippie'n og deretter meg og det samme gjorde hun søndagen. Men da gikk hun i tillegg lagrallykonkurransen med Jippie'n. Jeg må bare skryte litt av meg selv: Lørdag gjorde jeg nesten alt rett, var bare en gang mamsen trengte å bruke en dobbelkommando, men tror dere ikke hun holdt på å rote det til med å snurre feil vei. Igjen. Heldigvis så hun det selv og jeg fikk både pokal, medalje og rosett.

Jippie'n var og flink, men også på hans løp rotet hun litt. Det tapte de både tid og poeng på; likevel klarte de å "ro" seg i land til en fjerdeplass. Cinco og Kristin gikk og godt i avansertklassen. En repetisjon ødela litt for dem, men de berget nå likevel tredjeplassen. Neste dag var det ingen i hverken avansertklassen eller eliteklassen som klarte å gjennomføre løpene. Det ble disk over hele linja, men sånn kan det gå  - og det så ganske vanskelig ut. I hvert fall fra mitt stå-sted.

Søndag gikk Jippie'n et kanonbra løp og det enda han ikke var helt i form. Tror vi var litt trøtt og slapp begge to, sånn egentlig, selv om Jippie'n kom på andreplass og jeg på fjerde. Før lagrally'n startet, ble Jippie'n så pusk at mamsen vurderte å trekke han fra hele konkurransen. I tillegg skulle han starte i avansert og der har han trent fint lite - for ikke å si ingenting - på skiltene. Han kastet litt opp før de gikk inn, men kviknet til igjen og de begynte å gå. Det ble likevel raskt klart at gutten ikke var i form og mamsen valgte å bryte løpet. Det gjorde ikke så mye, for Shabby og Cinco var så flinke at vi slo Kirunas avansertlag og det likte vi - for dermed fikk vi med oss den megastore pokalen hjem.

 







I går hadde vi storfint besøk fra Brøstadbotn. Loke og Cornelia hadde nemlig snust seg over Gratangsfjellet og fulgt sporet helt ut til oss på Skjomnes søndre. Med på ferden var selvsagt også mamma'n, pappa'n, menneskesøstra og hennes lille nurk - som egentlig var blitt stor pie på snart ni mnd. Og så kom menneskesøskebarna våre og mora demses også, så det ble ganske så fullt  - og trivelig - i stua. Men tenk om vi kunne tatt ei treningsøkt sammen - det hadde vært kult det. Det får vi prøve å få til neste gang de kommer - eller kanskje det blir oss som legger veien over fjellet til dem. Det ville sikkert Jippie'n likt; kanskje han til og med kunne fått hilst på Sandra som bor i området. Tar jeg ikke mye feil, tror jeg jyplingen har et ekstraekstra godt øye til den tollerfrøkna!


Fredag 11. juli

World Dog Show Stockholm

- en fantastisk opplevelse!!!

Og så var det endelig tid for litt oppdatering fra våre 10 herlige dager i Sverige - med verdensutstillingen og oppholdet på Säbyholms naturgymnasium som de absolutte høydepunktene. Og godt var nå det, for med den miserable starten så det unektelig ganske mørkt ut, men med fullpakket leiebil gikk kjøreturen greit både langs E4 og E18 - selv om "noen" holdt pusten ekstra lenge - i hvert fall i Stockholms rushtrafikk. Det hadde forresten holdt godt med ei overnatting på nedoverturen, og det enda vi hadde litt ekstra mange stopp.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en skikkelig laaaang blogg, men har i stedet bestemt meg for å få brukt flest mulig av de vel 800 bildene som ble tatt, og heller skrive litt mer utførlige billedtekster der det trenges. Men jeg må nok en gang bare si at turen var helt fantastisk - ikke minst takket være alle de supre "samboerne" våre; så en stor takk til ALLE  "aspehaugerne" som var med på å gjøre oppholdet ekstra-ekstra trivelig, og en ekstra takk til Karstein og Laila som hadde funnet en sånn perle av en overnattingsplass. Sier bare vel møtt på Hamar i november - overnatting er allerede bestilt!!!








 

Her er nesten hele den trivelige Aspehaugen-

gjengen samlet før avreise - etter ei fantastisk  utstillingshelg!!!