 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 Torsdag 24. april Tilbake til Bodø Nå er mamsen straks på vei tilbake til Bodø. Tror ikke de legene er noe flinke der nede, for Kristin-tante blir ikke bedre. Stakkars henne som hun må savne gullklumpen sin. Kanskje det hjelper på at mamsen kommer og tar frem storstemmen. Da blir det ikke enkelt å være lege, da. Heldigvis har vi mange, gode hjelpere som stiller opp, så nå skal vi på "ferie" i noen dager. Vi blir jo ikke samlet da, men Zippi og meg blir i lag og det er jeg veldig glad for. Cinco blir med Viggo-onkel til Steigen, Shabby skal være sammen med redningshundmamma'n Monica og hun kjenner han fra før, så de får det nok fint sammen. Det gjør Jippie'n og - han skal være sammen med mamma'n sin og Roy-Helge. Håper bare han "oppfører seg som folk" og ikke herjer så alt for mye innomhus. Er nå egentlig ikke så veldig bekymra for det, han er jo ganske flink nå og Roy-Helge holder nok jyplingen i øran - hvis det trenges. Men tenk at det finnes så mange snille mennesker som stiller opp når det røyner på! Tusen takk til dokker alle sammen! ------------------------------ Søndag 20. april Årets første utstilling vel overstått Og skal jeg tro mamsen, var det på langt nær så ille som hun hadde forespeilet seg. Dagen startet rimelig bra - litt treg i starten - men avgårde i rett tid for å nå NKK-utstillinga i Harstad kom de seg, både Benedikte, Roy-Helge og mamsen. De hadde til og med tid nok til å lufte Jippie'n på Veggfjellet. Mamsen hadde forøvrig fått "streng" beskjed om å børste gutten, men påsto hardnakket at han var ikke kommet i røyteperioden. Stor var derfor hennes forbauselse da Roy-Helge brukte "riva" på jyplingen - og det nesten lå igjen en halv Jippie på fjellet. Men sjura ble sikkert glad. Parkeringsområdet rundt Idrettshallen var smekkfullt, men Roy-Helge klarte det kunststykke å få parkert nesten inne på gressmatta, og derfra var ikke veien lang til utstillingsring 1, for det var der Jippie'n skulle vise hele verden - i hvert fall de som deltok på utstillinga - for en staut gutt han er. Denne gangen klarte mamsen å finne ringen - helt på egen hånd. Påsto hun - og jeg lar min tvil komme "tiltalte" til gode. De slo seg ned der, og ventet - og ventet og ventet. Jippie'n syntes bare det var kult, han; tenk alle de herrrlige menneskene som var der nesten bare for han - det var lykke på jord, det. Men mamsen syns det ble litt skummelt med så mange som skulle se; tenk om hun ikke var flink nok - eller snublet - eller ennå verre - at dommer'n ikke likte Jippie'n - kanskje han gikk attfrem eller... eller..., så det ble Roy-Helge som måtte trø til da det etter halvannen times venting var Jippie'n sin tur til å entre ringen. Hun kunne spart seg alle bekymringene. Jippie'n gikk inn som første tollergutt jr - med full kontakt og hodet rett vei. Han sprang foran og viste vei som han ikke skulle gjort annet hele sitt snart ettårige liv. Sto pent og viste seg frem gjorde han og. Flinkegutten! Og dommer'n likte godt det han så; det ble både 1.premie og hederspremie, men han ble "bare" nummer 2 av guttene, og det var fordi han hadde for god kontakt med føreren. Slå den! Også mamsen som har trent kontakt fra han kom til oss. Men dommer'n var veldig hyggelig og sa han skjønte at gutten trente lydighet - det var bare at når han skulle ha kontakt, så langet han ikke skikkelig ut og steget bak ble "lite kort". Akkurat det bare lo hun av, mora vårs - det aller viktigste for henne var at det ikke ble blått pga for mye godbiter og at han hadde et "mycket trevligt temperament". Bare gjett hvem som nå skal både til Mo og Tromsø og Gällivare og Stockholm og jeg vet ikke hva - jo, det er vi det. Og mamsen har bestemt seg; neste gang skal hun være beinhard med seg selv og vandre inn i ringen - like stolt som jyplingen - og uten å tenke dumme tanker om alt som kan gå galt! I dag hadde vi forresten ei toppers treningsøkt i hallen. Det ble LP I-øvelser utenfor mens vi ventet på tur og inne ble det trent både rally og agilility. Når det ikke ble skogstur, var det ei alldeles fortreffelig erstatning. Og hvis dere ikke sladrer til mamsen; sånne uventede treningstilbud gjør underverker med humøret hennes - og når dertil Kristin-tante er på bedringens vei, ja da går smilet fra øre til øre, og når mamsen er glad, da er vi firbente også glad. ------------------------------- Torsdag 17. april Lite nytt å berette Tror dere jammen ikke mamsen la avgårde til Bodø, hun også. Plutselig var hun bare vekk, og for ikke at Viggo-onkel skulle gjøre samme forsvinningsnummer, fant vi det tryggest å fotfølge ham 24 timer i døgnet. Stakkars han, ikke engang de mest nødvendige gjøremål fikk foregå i enerom. Men som den forståelsesfulle onkel han er, skjønte han uroen vår - er jo ikke bare bare å "miste" både mamsen og Kristin-tante sånn over natta. Likevel - tror nok han var en smule frustrert innimellom; ikke ville jeg spise og ikke ville jeg være ute. Storguttene ville både spise og være ute, men de skal nå bestandig være så tøffe de, da. Sånn innerst inne savner de helt sikkert de faste gjøremålene og mamma-kosen, de også. De vil bare ikke vise det. Jeg bryr meg i hvert fall ikke om hele verden ser at jeg er glad eller trist. Og sent i går kveld ble jeg så glad at jeg "gledesgråt", for plutselig kom mamsen vandrende opp bakken - like overraskende som hun forsvant. Både de store, og lille meg ble overlykkelig for å se henne igjen, men helt glad i hjertene våre blir vi ikke før Kristin-tante er på plass på Skjomnes søndre igjen. Det kan visst enda ta maaange dager før hun er så frisk - selv om hun heldigvis er på bedringens vei. Det ser nå ut til at Jippie'n får seg en tur til Harstad likevel; snille Roy-Helge stiller opp og sørger nok for at de kommer trygt både frem og tilbake. Vi andre blir hjemme og holder Viggo-onkel med selskap så han skal slippe å føle seg så ensom. Tror mamsen både gleder seg og er litt spent på å høre hva dommer'n har å si om vakker-prinsen hennes - og nåde han hvis han ikke er enig med mamsen. Da kan det fort bli månelyst - både ute og inne. Men hun har lovet å ikke gå i kjeller'n - så vektig er nå ikke den dommer's ord - det viktigste er jo egentlig hennes vurdering. Og derom hersker det i hvert fall ingen tvil; han er den vakreste toller'n i hele verden. I kveld blir det gudskjelov fellestrening på oss. Det skal rett bli litt deilig; Jippie'n blir mest sannsynlig å måtte trene litt på å stå og gå pent, mens jeg får trene på de morsomme tingene - uten at jeg er helt sikker på hva. Det blir i hvert fall noe som har med lydigheta å gjøre, for mamsen har tenkt at vi to skal gjøre furore - enten på den ene eller andre måten - når vi entrer lydighetsringen på Mo mot slutten av mai. Men det kan jo hende at Jippie'n synes utstillingstrening er morsom, den og! ------------------- Lørdag 12. april Triste dager Nå er det triste dager her på Skjomners søndre. Kristin-tante er fortsatt på sykehuset i Bodø, og hun har det slett ikke noe kjekt. Muligens må hun ha en ny operasjon, og da blir det jo enda mange dager før hun kan komme hjem. Så nå er mamsen skikkelig lei seg og ingenting er som det pleier å være. De siste dagene har vi nesten ikke trent noe i det hele tatt og utstillinga i Harstad neste lørdag henger i en tynn tråd. Akkurat det betyr ikke så mye; det viktigste er å få Kristin-tante frisk - og hvis de ikke gjør noe brennkvikt, ja da drar mamsen til Bodø allerede i morratidlig.
Heldigvis for oss at Viggo-onkel er her; han sørger for at de store får brynt seg litt og de har vært på flere skikkelige langturer. Ikke bare sånn små "frøken"-turer i Storskogen som mamsen og vi småttinger pleier å ta. Men når det er sagt, så er det nå mange fine plasser å gå der og, og vi har vært ute både to og tre timer. Og jeg skjønner veldig godt at hun ikke har lyst å kravle seg oppover bakkene på skaresnø og is. En ting er å gå opp, men langt verre å komme seg ned med "æra" og alle lemmene i behold. I ettermiddag skal vi til menneske-søskenbarna vår, Magnus og Agnethe, for å spise helstekt ørret. Det blir koselig - i hvert fall for meg; jeg er jo den eneste av oss firbente som får være med inn. Men de andre får nok luftet seg skikkelig både før og etter middagen. ------------------- Onsdag 9. april Trening er gøy! Denne uka blir det ingen fellestreninger på meg; mamsen har ikke bil for tiden, og uten bil - ingen fellestrening med to hunder for hun må jo ha en plass å gjøre av den ene mens hun trener den andre. Og ettersom Jippie'n er den som trenger mest sosialtrening, er nå det helt greit for meg. Dessuten betyr ikke det at ikke jeg har trent. Vi har trent mye; vendinger, litt avstandskommando og hopp. Ikke på det ordentlige hoppehinderet, nei, vi har hoppet gjennom en rokkering både Zippi og meg. Enn så lenge er Zippi den flinkeste, men jeg blir nok flink jeg og - etterhvert. Tror nesten Jippie'n må ha vært kjempeflink på treninga i går kveld. Mamsen var i hvert fall "kokfornøyd", men jeg hørte nok at hun fortalte Viggo-onkel om noen små "avstikkere" jyplingen hadde foretatt. Heldigvis skjønte han nå rimelig raskt hvor plassen hans var og de kunne fortsette treninga. Det var nok avslutninga som gjorde susen; flinkegutten var helt med og nærmest snodde seg mellom figurantene uten så mye som å kaste et blikk på dem. Uten bånd! Ikke rart hun var fornøyd. Men det blir dårlig med bilder nå som Kristin-tante er i Bodø, og der blir hun helt til ei ny uke er begynt. Det er nok litt rart for Cinco-gutten, men heldigvis er Viggo-onkel her - sånn at han ikke skal føle seg helt forlatt. Turer blir det jo også på dem, heldiggrisene. Mamsen nekter plent å sile ned bakkene flere ganger; hun påstår at det er mye bedre med rødrev enn blårev her ute i skogen på Skjomnes søndre - hva hun nå enn måtte mene med det. ------------------ Mandag 7. april Ei herrrlig hundehelg Noen helger er bedre enn andre, og sist helg var definitivt av det beste slaget; med full fokus på oss firbente fra morra til kveld. Det har vært både lang tur, kort tur og trening - bare gjett om vi har koset oss. Måtte det bare bli flere av samme sorten utover våren og sommer'n. Det spørs bare om det blir like mye aktivitet kommende uke; Kristin-tante er i Bodø, og der blir hun i hvert fall til over neste helg og jeg tror ikke mamsen tør å legge ut på langtur alene med oss alle fem. Heldigvis skal Viggo-onkel være her i hvert fall ut uka, og da blir det nok ei råd med en tur eller tre likevel.
Skam skulle klage på lørdagens tur i skogen på nordsia av Skjombrua, der begynner det å bli rimelig fritt for snø og det gjør ikke det aller minste for min del. Dessuten simpelthen elsker vi godbitsøk i lyngen; er liksom litt mere stas enn å søke i snø. Og vi søkte og lekte så lenge at det var langt på dag før vi var hjemme igjen. Lydighetstrening ble det nå mindre av på den turen, men det tok vi igjen senere på kveldens luftetur.
Søndagsmorran var vi på plass i hallen allerede kl 09.00. Jippie'n, mamsen og meg var både våkne og opplagte, da var det straks verre med Kristin-tante og de to store guttene; de er nemlig vant å ligge og "dra" seg til langt ut på formiddagen. I hvert fall står de sjelden opp før kl 9. Men jeg kan love at både de og resten av flokken fikk opp gluggene etterhvert som det ble vår tur til å komme inn i hallen, for der sto det en fiks, ferdig agilitybane. Ikke riktig alle hindrene, men mer enn nok å bryne seg på for oss nybegynnere. Og vi hadde det så gøy at før vi fikk sukk for oss, hadde vi vært der i fire timer.
Jippie'n var litt vel vill i starten - og vil tro han var en smule skjelven i bena på sin første tur over bommen, men så var det gjort. Han fikk prøvd seg både på den, vippa, tunnellen og hjulet og hvis han skalv, var det av ren iver etter å gjøre det flere ganger. Cinco oppførte seg som han ikke hadde gjort annet enn å forsere agility-hindre hele sitt unge liv. Den største overrasken var likevel meg; mamsen viste at jeg kom til å gå over bommen. Vippa var hun litt mer usikker på og tunnellen hadde hun ikke noe tro på at jeg kom til å gå gjennom. Men der tok hun skammelig feil: Jeg formelig suste gjennom - det forteste de små fyrstikkbena mine klarte. Da var hun stolt, da. For å si som sant er: Det var jeg med! Og hun er nok nødt til å få opp kondisen sin - og det litt brennkvikt.
-------------------------- Fredag 4. april Supertorsdag De kan kunsten å overraske oss, de folka våre. I går, for eksempel, da trodde jeg det skulllle bli en stille, rolig hjemmedag med en kombinert handle/treningstur og kanskje ei fellestrening på kveldstid. Men der tok jeg jaggu meg feil. I stedet for handletur, dro Kristin-tante og de store til Fornes og "klatret" på is og skaresnø så høyt til værs som bare fy.
Mamsen og meg holdt oss, klokelig nok, i lavlandet - ikke er vi så glad i høyder og og vi går i hvert fall ikke når underlaget er iset og glatt. Da passer Storskogen oss mye bedre; vi fikk bekreftet at orrfuglene var på plass, elgkalvene trukket lenger opp i lia og en nyss tilbakevendt svarttrost bare koste seg verre i "matfatet" til småfugler og ekorn. Og dessuten hadde jo mamsen en del selvpålagte MÅ-gjøremål, så den "unnskyldningen" brukte hun for alt den var verdt.
Men selv om det tidvis var glatt og ganske tung stigning, hadde de en alldeles toppers tur - bedyret Kristin-tante, da de kom ramlende inn døra sånn like etter dagsrevyen - vel seks timer etter at de hadde forlatt Skjomnes søndre. Slitne var de i hvert fall, der de seig ned på sine respektiver plasser - "noen" i godstolen mens andre flatet helt ut på "nerbordshylla".
Det ble ikke lange hvilen på dem, for mamsen ville på trening og da var det bare for Kristin-tante å hive på seg treningshabitten - ellers er jeg stygt redd mora mi hadde blitt surkat igjen. Nå slapp hun heldigvis det - og vi hadde ei skikkelig supertrening. Masse flott fotarbeid, forflytninger og noen knallfine stå-momenter. Kunne ikke vært en bedre avslutning på en flott dag. For de som måtte lure - vi rakk såvidt å handle også - etterpå.
GOD HELG! -------------------- Torsdag 3. april Møkkadag Kan love dere at mamsen var surkat i går - ikke fikk hun trent oss på morran, ikke virket bilen helt "frisk" og da ble det heller dårlig med fellestrening. For sikkerhets skyld streiket TV'n; eller egentlig var det bare innstillinga som ikke virket etter oppskrifta, men det gikk nesten ikke an å se hva som foregikk på skjermen, og det måtte selvfølgelig skje når de for en gangs skyld skulle slappe av med ett eller annet realityprogram.
Jaja, en liten tur ble det nå på oss likevel - og litt småtrening innimellom og, men dagen er ikke helt den samme når vi ikke får trent skikkelig. Nå er bilen "friskmeldt" - i hvert fall nesten; Kristin-tante var på verksted med den tidlig-tidlig i morres, og da sa mekaniker'n at det "bare" var ett eller annet slitt hjul som skulle dra ei eller anna slapp reim. Han lovet at det gikk bra å kjøre mens vi ventet på nytt hjul og reim - vi kom ikke til å bli stående noe "upassende" sted med det aller første, så da slipper de å glane på TV'n i kveld og det blir godbiter og trening på oss i stedet.
Og mens Kristin-tante var på verksted, var mamsen litt nyttig på data-fronten; hun la inn en ny månedens hund på Dronninga si hjemmeside, og det var jo bra all den stund vi er kommet tre dager inn i den nye måneden. I tillegg fikk hun også tømt ei smekkfull søppelbøtte og tatt opp myyye etterlatenskaper som dukker frem nå som snøen forsvinner. Og godt er det at jyplingen er blitt så stor at han har sluttet å bruke veranda'n som toalett. Dessuten burde hun skrevet noen billedtekster på mi side også - kanskje hun får det gjort i løpet av dagen - sånn etter at vi har vært på kombinert handle og treningstur - hvis hun ikke finner på noe som er morsommere da. -------------------- Onsdag 2. april "Deal - or no deal" "Noen" hadde ei fin-fin fellestrening i går kveld, og den "noen" var definitivt ikke meg. Men jeg er ikke lei meg av den grunn. Ikke går jeg i kjeller'n heller - sånn som enkelte andre "noen" jeg kjenner gjør. Det syns jeg er noe stort tull, så nå har vi hatt forhandlinger på høyt plan - og like før fristens utløp, kom vi til enighet mamsen og meg. Helt uten innblanding fra statsminister'n. Først jobber vi med oss sjøl - og så jobber vi med hverandre, og mamsen er allerede i full sving. Hun leser trenings- og konkurranse-psykologi så "øyet blir både stort og vått". Får bare håpe det "når inn" før konkurransen på Mo i slutten av mai ellers har Kristin-tante truet med å ta tog og buss hjem.
Etter gårdagens vellykkede treningsøkt, kunne det nesten se ut til at formiddagens lesestund hadde vært nyttig. Mamsen hadde nemlig bestemt seg for at uansett hva som skjedde, skulle hun finne på noe positivt; virket ikke jeg innenfor porten, kunne vi gjøre noe gøy sammen utenfor. Og Jippie'n skulle først få vise at han ikke var helt "svirret" i hodet, før de gikk løs på mer krevende momenter. Og sånn ble det! Jyplingen trente kontakt - kontakt - og atter kontakt, og det var ikke så dårlig stelt som mamsen var redd for dagen før, men det var jo før hun hadde lest i den nye "Bibelen". Faktisk gikk det bare noen små minutter til å opprette kontakten, - og de beholdt den så godt som hele treningsøkta til ende. Snakk om lykke på jord! Klarer hun å være like positiv i fortsettelsen, blir garantert de to å ha kontakt - og jeg blir å virke! -------------------- Tirsdag 1. april En kjedelig hundesøndag Tenk det, nesten en hel søndag uten å gjøre noen verdens hundeting, men sånn er det bare av og til - og egentlig var det nå helt greit at Kristin-tante og mamsen tellet varer en hel dag til ende - det kommer jo oss selv til gode etterhvert. Dessuten var det nesten litt godt å hvile ut etter alle strabasene i Påskeskogen. Storhundene fikk seg forøvrig en fin skogstur lørdag - mens mamsen og meg nøt hvert sekund vi fikk helt for oss selv. Og vi benyttet kvalitetstida godt; fikk trent på litt av hvert - med varierende resultat - apporten vil jeg fortsatt ikke ta og fvf var heller ikke av beste merke. Men stå og dekk fra holdt var helt toppers. Det blir nok litt terping på fvf på dagens fellestrening - hvis jeg virker da.
I går morges hadde vi ei ekstratrening i hallen, og da virket jeg ikke i det hele tatt enda det bare var oss som var der. Heldigvis for mamsen virket Jippie'n. Tror nesten de siste dagenes snøsmelting har gjort underverker med ørene til jyplingen - han var i hvert fall mye mer oppmerksom enn på forrige ukes bedrøvelige treningskonkurranse. Og nå er han blitt skikkelig flink å hoppe; 60 cm var ikke noe problem, bare en smule uryddig innkomst etterpå. Ellers fikk de trent mye kontakt, og det blir de nok å fortsette med ei god stund fremover. Cinco og Shabby hadde i hvert fall ikke kontaktproblemer; de hadde ei flott treningsøkt begge to både over hoppehinderet, fri ved fot og apport. Flinkeguttene!
|
