November 2007

Gjett hvem det er! Helt rett - det er mamsen det, og i går klarte hun det igjen, ikke bare en, men to ganger! Og det skjedde på gårdagens klubbkonkurranse i rallylydighet. Jippie'n var førstmann ut, og siden han er så ung, gikk han bare noen få skilt, og de var ikke vanskelige en gang. Likevel klarte mamsen å bomme - allerede på skilt nummer 2 var løpet kjørt - og det bare for at hun hadde det for travelt til å lese skiltene nøye nok. Resten av løypa gikk bare lekkert, fin kontakt og bare smilefjes på kritikkskjemaet. Men, men sånn var det bare den dagen, og neste gang er hun nok litt mer påpasselig og gjør litt mer enn halvparten av øvelsen!

Etter nybegynnerklassen var det tid for oss avanserte - og mamsen og meg skulle i ilden som ekvipasje nummer 8. Egentlig hadde hun nå tenkt oss å starte i nybegynnerklassen ettersom det skal være med lina på, men det hadde ikke dommer Roy Helge tenkt. Stakkars henne, etter å ha briefet banen, var hun nesten sikker på at jeg kom til å "streike" før løpet var halvgått, men det gjorde jeg ikke. Jeg var nemlig mamsen sin flinkegutt - og overrasket stort!

Hvems feil det var det da at vi disket? Litt meg, men mest mamsens, for hadde hun trent litt mer dekk under marsj, ja , da hadde selvfølgelig jeg gjort det med en gang og hun hadde sluppet å kaste bort dyrebare sekunder på repetisjon. For det var det vi disket på denne gangen - fattige 17 sekunder over standardtida - ellers gikk jeg superbra og hadde bare et par poengtrekk for snusing. Og dere skulle sett det flotte hoppet jeg presterte - jeg formelig svevde over - mamsen ble så overrumplet at hun holdt på å snuble i sine egne føtter.

Shabby gikk som vanlig et et flott løp og gjorde det han skulle hele veien - og bortsett fra at han var så glad at han hoppet og fikk to ganger berøring, gikk han et ganske så perfekt. Men Cinco-gutten var den som berget familiens ære - nok en gang - han kom på plassen bak trener Ronny og Babe som vant; skjønner godt at Kristin-tante var stolt av "gullklumpen" sin - han gikk nemlig et alldeles fornydelig løp - super kontakt, flotte vendinger og kun et par trekk for snusing. Men i kveld er det nye muligheter; da er det klubbkonkurranse i lydighet - og det er ikke godt å si hvem som blir best da.... Bilder fra begge dagene kommer nok i morgendagens blogg - både i min og i Dronninga sin ukeslutt!

Hvis noen tror det er Jippie'n som er "autovernskreller", så tar de skammelig feil; han var ikke i nærheten engang, da "noen" skrellet bort minst 10 meter av autovernet og knuste 5-6 stolper til pinneved rett rundt svingen bortenfor huset vårt. Men Kristin-tante og mamsen lekte "Frøken Detektiv" og kunne i samsvar med den lokale politistyrken kjapt slå fast hvem synder'n var: nemlig en uoppmerksom trailersjåfør som ikke helt hadde styring på henger'n. For det så de på hjulsporene. Til og med før lovens håndhevere

Hvis noen derimot tror at det er Jippie'n som er "dorulldödaren", så har de helt rett i det. Etter å ha fått salgstallet nesten til himmels på Lambi tørkeruller, er det toalettpapiret som står øverst på aktivitetslista hans - og det uten å ofre skogen en tanke. Vil tro forbruket vårt snart kvalifiserer til æresmedlemskap i Norske Skog. Engangstuer er heller ikke å forakte, men toalettrullen er så absolutt favoritt - den kan man både leke med og spise - og så er den ganske lettfordøyelig i motsetning til kopptua.

Muligens er det papirinntaket som gir sånn treningsiver - for Jippie'n er en kløpper på treningene - uansett hvor de foregår. For vi trener ikke bare inne i hallen, må vite; neida, vi farter både "land og strand" rundt - mamsen syns nemlig det er lurt at vi kan gjøre hva som helst hvor som helst og når som helst, men det er nå ikke bestandig jeg er like enig med henne. Noen ganger som en grytidlig november søndagsmorra på Håkvik fotballbane - i mørt'na - da tok jeg en "sit down" - og nektet å røre en muskel før mamsen selv satt seg ned i snø-sørpa så vi kunne" dele" en godbit i horisontal stilling. Det var litt kult, det. Men Jippie'n, han hadde ikke noen motforestillinger; han klasket kroppen sin ned uten nøling, og det tror jeg egentlig mamsen var litt glad for; tror ikke hun heller syntes det var særlig behagelig å ligge i alt det våte.

Vi har vært på Beisfjord fotballbane og trent også denne uka, da var ikke jeg i treningsmodus så jeg "slapp" unna med mest lek og godbitsøk og det er innmari kjekt med ei forståelsesfull mamma innimellom. Dessuten tok jeg det igjen i fullt monn på gårdagens rallytrening; da gikk jeg to kanonbra løp - og utførte like godt noen klasse I-øvelser i samme flotte stil til avslutning. Jippie'n derimot, han har vært treningsivrig som bare fy - morra eller kveld, i snøslaps eller på barmark; det hefte ikke "kroppen" ett sekund. Tror nesten han gjør alt for mamsen vår - og godbiten - eller lek - alt ettersom, og han er blitt råflink. I hvert fall når de har full kontakt, for det er ikke til å stikke under en stol at det til tider kan være "lite jobbigt" for mamsen å "konkurrere" om kontakt - med fristende dufter og spennende treningskamerater i umiddelbar nærhet.

En dag i denne uka hadde forresten mamsen og meg nesten en hel "alene"-dag bare vi to. Jippie'n var på tur med de store, og vi var og laget sylteruller hos menneskesøskenbarna Agnethe og Magnus. Det var en koselig dag, det; med masse oppmerksomhet bare til lille meg - og ekstra godbiter. Så nå er jeg i hvert fall helt sikker på at jula nærmer seg!

Menneskene er noen rare dyr; først delte de inn seg selv og når alle dem var satt i "bås", ja, da var det vår tur. Ikke vet jeg hvor mange forskjellige raser vi er blitt sånn etterhvert, men vi er sikkert mange flere enn dem, for menneskerasen er nesten bare delt etter hudfarge de. Fortsatt er det noen stakkarer med fire føtter og hale som ikke får være med i det gode selskap, men det plager nok de tobente mer enn oss firbente, og for meg er det nett det samme - så lenge vi "snakker" samme språk.

Det nyeste påfunnet demses er å dele rasene i linjer, og det kan jo kanskje være praktisk. Ta nå Jippie'n som er en smule rund i kroppen for øyeblikket; valpefett, sa mamsen først, men nå som "kroppen" nærmer seg unghundstadiet og fortsatt er i godt hold, da har hun funnet ut at han kanskje hører til utstillingslinja - for der liker de visst sånne litt runde "kladæsjer" - i hvert fall på noen raser.

Utstillingslinje

Arbeidslinje

Sånn som Shabby for eksempel - han er alt for tynn - etter dommernes mening - og vips, så kan vi plassere han i arbeidslinja; og han er jo en gjeter som elsker å jobbe, så egentlig tror jeg nok at det beste for han er å være akkurat passelig... uansett hva menneskerasen måtte mene om den saken. Og Jippie'n tynnes forhåpentligvis litt innen han skal i utstillingsringen.

Zippi er litt vanskeligere å plassere; hun er ganske allsidig, den jenta - hun har pels som er ei utstillingslinje verdig, ganglaget derimot, minner mer om en boarder collie. Gjeting er nå likevel ikke hennes greie, heller ikke lydighet så det går i hvert fall ikke å plassere henne i brukslinja. Derimot jakter hun på alt av fugler, ekorn, elg, rev osv, så egentlig tror jeg nok hun tilhører jaktlinja.

Men jeg er slett ikke sikker på hva slags linje jeg selv hører til; Rally og lydighet er kjempegøy. Spor også. Redningshund eller IPO-hund er helt uaktuelt for min lille kropp, utstilling liker jeg ikke, men jeg elsker å være sammen med mamsen, så jeg tror jeg går for selskapslinja -og eller kanskje aller helst vakthundlinja, for det er meg som er "førstevarsler" på Skjomnes søndre. Rosinen i pølsa er nok Cinco-gutten, for han stiller i ei nyoppretta linje: nemlig kombinertlinja - og det betyr kort og godt at han er både utstilling og arbeidshund!

Kombinertlinje

Det ble ikke noen fellestrening på oss på onsdagen. Det var veeeldig synd - særlig med tanke på at det er klubbkonkurranse i ralllydighet om 14 dager og at vi trener rally bare en gang i uka. Men det var fint lite mamsen kunne gjøre med det; hun kan jo ikke godt jage gjestene - og slett ikke når de kommer langveis fra. Det var jo litt koselig og da med uventet besøk, og så får vi heller bare stå på litt ekstra på neste fellestrening. Dessuten går det jo an å trene rally utenom fellestreningene også.

Tirsdagens trening var i hvert fall helt toppers! Mamsen holdt hva hun hadde lovet og jeg holdt mitt løfte. Hun trodde knapt sine egne øyne og ører; jeg var så ivrig at jeg bjeffet - høyt - for å komme i gang, og da vi endelig begynte å gjøre noe vettig, var jeg så gira at jeg gikk nesten fri ved fot foran henne. Det var heller ikke mye å utsette hverken på vendinger eller stå under marsj - og det var jo litt gøy da å overraske henne.

I går var vi på trening to ganger; det vil si at det var nå Jippie'n som fikk seg ei ekstraøkt helt alene, for mamsen hadde lyst å se hvordan han tedde seg på fri ved fot. Tror nok hun hadde en viss anelse om at jyplingen ville ta seg en runde på egen labb - og det var just det han gjorde. Han begynte allerede utenfor døra; hesteskit - nam-nam. Innenfor døra; mer hesteskit - nesa gikk som en vibrator og han "sporet" seg rundt stort sett det meste av hallen før det gikk opp for han at mamsen gikk fri ved fot - helt alene og koste seg med alle godbitene!

Heldigvis gikk det seg til etterhvert og det ble både dekk fra holdt, fri ved fot og hopp over hinder før kvelden var omme. Og mens nybegynnerne trente inne i hallen, dro vi til Store Monumenter og tok tissepause - med litt lek og momenttrening etterpå. Det ble litt mer fellestrening, men mesteparten av den tida ble det bare latter og snakk, for Veronica hadde fått beskjed om at NRK-Nordland ble å sende rally-innslaget mens vi var på trening. Heldigvis hadde Kristin-tante satt på opptak og da vi kom hjem, benket Kristin-tante og mamsen seg foran TV - og da var det vårs som hadde vanskelig for å få kontakt. Vi måtte til og med vente på kveldsmaten vår! Og de som har lyst å se innslaget, kan gå inn på NRK Nordlands ettermiddagssending i går - men det vises bare i Internet Explorer - i hvert fall fikk ikke mamsen det til å virke i Mozilla Firefox og ikke fikk hun til å "ta ut" bare rallyinnslaget som kom helt på slutten av sendinga heller. Men nå er det straks helg igjen - og ikke så alt for mange dager til Maria kommer hjem på juleferie - det blir garantert en koselig "julegave" for Shabby'n!

Neida, det er ikke så ille som det kan høres ut som, men når vi har nesten like mange hunder hjemme hos vårs som det er ukedager, da må det nødvendigvis bli noe treningstimer i løpet av ei uke. Men i helga trente vi nesten ingenting, for da var Kristin-tante og mamsen først på jubileumsfest, dagen derpå var de i ryddekomitèen - og etterpå det var de i middagsselskap. Vi fikk nå likevel vår daglige lufteturer - med ett og annet lp-moment godt "innpakket" underveis. Og da er det jo egentlig bare gøy å trene!

I går var vi imidlertid tilbake i "tralten" - først litt morgen-trim for hjerne og kropp, så en god lufterunde før middag etterfulgt av et par timers kveldstrening. Men mandagens kveldstrening er egentlig bare til ære for Jippie'n, for han er så ung at han trenger masse kontakt- og miljøtrening. Det fikk mamsen merke til fulle på gårdagens kontakt-trening i Beisfjord; jyplingen var ikke mer "skuggeredd" enn at han stakk av fra henne - laaangt avgårde. Og hun som trodde de hadde bortimot "skuddsikker" kontakt. Heldigvis - etter en rask springmarsj tvers over fotballbanen, ble kontakten gjenopprettet. Og langlina hektet på, for mamsen hadde slett ikke tenkt å trene 60 meter sprint resten av kvelden!

Ellers fikk han prøvd seg litt på innkalling - både alene på banen og med andre hunder som forstyrrelser. Begge deler gikk superbra - og godt var nå det. Hopp over hinder gikk og bare lekkert. Ikke så høyt foreløpig - og absolutt ikke til 20 i stilkarakter - men han fikk nå hele kroppen med seg over plankebordene og det var vel egentlig det viktigste. Fortsatt mangler det myyyye på å kunne si at lineføringa er bra, enn så lenge så det mer ut som et sporsøk da de to prøvde å forsere fotballbanen på tvers. Det tok i hvert fall dobbelt så lang tid som da mamsen "sprintet" banen på langs litt tidligere på treninga.

I formiddag var vi på lufte-treningstur i dalen under Den Sovende Dronning i skikkelig flott vintervær, og da ble det jammen meg kontakt-trening på oss alle fem, men med ribbebiter i godbitlomma var nå ikke den øvelsen spesielt vanskelig å utføre - ikke engang for Jippie'n. Men nå må mamsen gjøre klar sekken; treninga starter om en god halvtime og hun har lovet at det er min tur til å trene første. Da akter jeg å være så flink at hun får bakoversveis - og det uten at hun er ute i østavindskuling.

Nå har mamsen innført noe nytt - igjen! Alle andre i hele verden har jo 7 dager i uka, men vi skal altså ha bare 4. Og ikke vet jeg om hun bare har tenkt å sitte på gompen og hvile på sine laurbær de resterende 3 dagene, men egentlig tror jeg nå ikke det - grunnen er vel helst fordi vi blir å ha fire fellestreninger i uka i hvert fall ei stund fremover. Det har vi ikke noe spesielt i mot - så lenge det betyr godbiter og gøy; og bare vent å se for noen flinkegutter vi kommer til å ende opp som. Sånn etterhvert...

Ellers har mamsen inngått et aldri så lite kompromis med Kristin-tante; en og annen gang når hun er ute på handlerunde, så tar hun Jippie'n med seg. Da vet Zippi og jeg at nå er det rengjøring på gang; og Jippie-Ay egner seg heller dårlig som rengjøringsassistent. Da måtte hun i såfall bruke han som mopp, og det er "kroppen" alt for tung til. Vanskelig å komme til i kroker og kriker ville det nok og blitt. Innimellom maler hun litt på et bilde som menneskesøskenbarna våre skal få, og da vil hun også helst ha pensler og palett i fred for "pensjonat"-potene til Jippie'n. Han er forresten gruelig glad i å stikke av med toalettrullen - så nå henger den høyt oppe på veggen, helt oppunder vinduet og de resterende rullene er trygt forvart i en kurv oppå skittentøykurven.

Mandag var vi på en helt splitterny treningsplass; på en grusbane innerst i Beisfjord. Det vil si, det var bare Cinco og Jippie'n som trente der, vi andre bare luftet potene innimellom treningsøktene. Tore instruktør har en stooor schäfer, men han trente ikke, for han kan mesteparten av det en hund trenger å kunne og det var litt gøy å se når han viste frem noen av alle "kunstene" sine. Men mamsen var nå en smule stolt av Jippie'n sin og, for Tore ble nemlig litt overrasket over hvor flink "lillebroren" min var for alderen.

Fellestreninga i hallen denne uka har vært helt toppers både for meg og Jippie-Ay; han var flinkest på lydigheta og jeg var best på rally'n og gikk et kanonbra løp i går. Jippie'n er som regel ganske ukonsentrert med det samme de begynner treninga, så det gikk en del tid bort til kontakttrening, men når han først tok " til vett", gikk det bare godt. Blir spennende å se hvem som er flinkest på fellestreninga i kveld. Jeg er ganske så gira allerede og Jippie'n vil garantert gjøre mamsen og kylling-godbitene til lags.

Det ble dårlig med spor denne helga - på fjellet er det allerede blitt masse snø - og jammen var det blitt hvitt utenfor huset vårt også da vi kom ut på morgenens tisserunde. Isj og æsj sier nå bare jeg, tror jeg prøver med en "Vekk i morgen"; kanskje det hjelper. Zippi er ikke spesielt glad i snø, og jeg kan simpelthen ikke fordra den, så vi fikk kose oss i lavlandet sammen med mamsen i går. Jippie'n og de to store derimot, de dro til fjells for skikkelig å få brynt seg i djupsnøen, men jeg hørte nok at Kristin-tante innrømte for mamsen at det hadde vært en smule kaldt der oppe i minusgrader og østavindskuling - uten sokker på bena.

Jeg var visst litt for rask å si at Jippie'n hadde forstått stå fra bli; det så jeg med mine egne øyne i morges da han og mamsen hadde sin faste treningsstund. Mamsen ga kommando, stakkar'n prøvde først å sette seg, så å flytte seg litt - fortsatt sittende - for så å legge seg. Det hjalp jo ikke, mamsen bare fortsatte å "ruge" på de klissete kyllingbitene, men så kom det; flinkegutten reiste seg opp i stående posisjon - og der sto han. Gjett om det ble jubel og kylling - mamsen ble så glad at hun delte ut kylling både til Zippi og meg i samme slengen. To ganger til gjentok de den seansen før det var slutt på kyllingen og moroa over.

Når mamsen sier takk til Jippie'n, da begynner han med en gang å se seg rundt etter noe å hente; det være seg pute, avis, sko, toalettruller, kjøkkenredskaper osv, men i dag morges fant han ikke noe fristende - ikke før han gikk i lekekurven til menneskesøskenbarna våre. Der fant han en super liten lekebil - akkurat passe stor til å apportere. Det var smart av han, for dermed ble det ny godbit på han. Og meg, for mamsen liker ikke å gjøre forskjell på oss - og jeg hadde dessuten lagt i dekk hele tiden mens han soset rundtomkring. I dag skal vi en tur bort på 4H-gården og hilse på de som går rallykurs for første gang. Det blir kjekt - kanskje vi blir kjent med noen nye, hyggelige hundefolk med godbitlommer - det har vi ikke noe i mot. Og mamsen holder på å lage en ny slags småkaker som lukter særdeles fristende - tenker kursfolket blir glad da.

Hjelpe og trøste oss - i går oppdaget mamsen at det "bare" var 7 uker igjen til jul, så nå stiger stressnivået hennes proposjonalt med antall færre dager igjen til å gjøre ting og tang på. Ikke skjønner jeg at det kan være noe å stresse sånn for; mat lager hun jo hver dag og Myklevold har alle 7 sorter ferdig på boks. Det eneste hun egentlig trenger å bake er krumkaker og lefser, og særlig sistnevnte kan vel by på litt problem med en særdeles aktiv liten krabat rundt føttene. Vaske må hun nok gjøre mange ganger før julen ringes inn, og da er det vel egentlig hjemmelagde gaver og julekort som kanskje begynner å haste en smule. Men ennå er det gooood tid - eller...

Vi har nå uansett hatt ei flott treningsuke; ganske mye egentrening og tre flotte fellestreninger. På hjemmebane blir det mye kontakttrening, fotarbeid og apport; det vil si, jeg er ikke noe glad i apportøvelsene innendørs så det slipper jeg - foreløpig i hvert fall - men Jippie'n har ikke noe i mot det. Han henter og holder, helt til mamsen sier sitt. Da slipper han - og setter seg. Så nå øver de bare på akkurat det, men det er visst "fælanes" vanskelig. Og så har de øvd ganske mye på stå fra sitt, og med kyllingbiter som "lokkemiddel", tok det ikke så mange repetisjoner før han fattet poenget.

En dag i denne uka sviktet jeg mamsen og ble med Kristin-tante og de store på bytur. Stakkars Jippie'n, han måtte gå helt alene på tur i Storskogen med mamsen, og det var visst en "skummel" opplevelse å ikke ha noen storebrødre med til å passe på. Og enda han har vært i den samme skogen x antall ganger, var det ikke mange metrene unna mamsen han turte bevege seg; det luktet jo både rev og elg og vet ikke hva - kanskje til og med bjørn. Noen hadde nå "rotet" i flere av mingemaurtuene. Men jeg tror nesten "kroppen" var litt glad for at jeg kom hjem igjen; etter de høye velkomst-ulene å bedømme.

Det ble bare en spor-ettermiddag denne uka; hadde mamsen hatt like god nese som vårs, ville vi garantert vært ute på sporsøk i hvert fall en gang til. Nå er det bare det at dagslyset forsvinner allerede før middagstid, og da blir det straks vanskeligere for henne; hun bør jo - ikke bare se hvor hun skal sette føttene - men helst kunne se hva vi gjør også. Litt kjipt var det nå forresten at bare Jippie'n fikk gå, men kanskje det blir et spor eller tre på meg og på dagtid. Hvis ikke snøen legger seg før den tid.

Både den ene og den andre felleslydigheta har imidlertid gått veldig bra. Fortsatt er det ganske mye stå-i-ro-vente-på-kontakt-øvelse på mamsen og Jippie'n, men det er på langt nær så mye stillstand som i forrige uke. Stå-en begynner å funke der i gården og, så nå blir det å øve på stå-lenge - i likhet med sitt-lenge og dekk-lenge. Dekk-lenge må jeg også trene på - med forstyrrelser rundt meg, og enda det var ganske mange hunder både med og uten løpetid rundt meg, så lå jeg pent og pyntelig i ro. Leeeenge. Rallytreninga gikk også bare lekkert - der var vi flinke gutter alle fire; vi "suste" gjennom avansertløypa så lett som bare det. Jippie'n i en litt forkortet utgave, men det han gikk, var han helt med. Og den dagen brydde jeg ikke noe særlig om skiltene heller - bare gjorde som jeg fikk beskjed om av mamsen - til hennes store glede og forbauselse!