Oktober 2007

Tror nesten det er gått inflasjon i utfordringer; nå har vi jaggu meg meg fått - ikke bare ei - men to, så da det vel bare for mamsen og meg å "hive" oss til å få det overstått. Må bare si meg enig i mamsens hjertesukk; jaja, det er av sine egne en skal ha det... Men egentlig burde Zippi-jenta selv tatt "penna" fatt all den stund det var hennes mamma Pia som er "skyld" i at vi må ta småfingrene fatt en tidlig onsdagsmorgen på den siste dagen i oktober.

1. Hun er fullstendig "steintullat" - bokstavelig talt - og det nytter ikke med hverken ball eller pipedyr der i gården. Stein er det eneste som duger! Og får hun ikke, graver hun det likegodt opp selv - enten det er i åker'n, blomsterbed eller plen. Det merkelige er at hun finner stein - uansett hvor vi er, eller hvilken årstid vi befinner oss i!

2. Og så snorker hun. HØYT. Så høyt at noen ganger natterstider har mamsen måttet slå på lyset for å se hvem det er som snorker sånn i hennes seng.

3. Noe av det beste hun vet er kattemat. Det kan hun nesten gjøre hva som helst for å få tak i. Og det gjør hun også - så nå må kattene få mat i et annet rom - bak ei stengt dør!

4. Vanligvis tigger ikke Zippi med bordet (det er det bare "noen" andre jeg kjenner godt som gjør), men når det er kylling på menyen, ja, da er hun fullt på høyde med hvilken som helst aussie - det vil si; gir seg ikke før det har blitt en smakebit.

5. Noen ganger pleier hun å late som hvis det er noe hun ikke har lyst til og mamsen lar seg lure. Gang på gang. En gang ville hun ikke komme over grusen og bort til bilen. Mamsen bort, hentet henne og bar henne i bilen. Etter et par-tre gjentagelser, måtte mamsen sjekke potene hennes; kanskje hun hadde sår og syntes det gjorde vondt. Hadde hun det - neida - potene var helt fine de, men det var veldig behagelig å bli båret til bilen da.

6. Men det absolutt verste hun vet er å bades og børstes. Litt rart egentlig at hun ikke liker badinga; hun har jo ellers ingenting i mot en svømmetur eller tre. Må vel være at hun vet hva som kommer etterpå. Det merkelige er at hun vet at nå skal hun til pers igjen - og det nesten før mamsen vet det selv. Den kunsten skulle jeg likt å kunne jeg og!

Når det gjelder min lille kropp, er det vel best jeg overlater ordet til mamsen, og lar henne forteller følgende om meg:

1. Jo-Hoo.com er gutten med de mange navn: Bøtteknott-Lykkeknott-Lydighetsknott-Rallyknott-Gullehjerteknott - eller bare rett og slett Knotten, men det er nå engang sånn at kjært barn har mange navn.

2. Tror Jo-Hoo må være verdens snilleste hund - han gjør ikke ei flue fortred - og når han leker med andre hunder er han kjempeforsiktig, og det er en flott egenskap, for selv om man er liten kan det fort gjøre vondt hvis man biter til.

3. Han har gjort fint lite galt her i huset - stort sett har det gått på å rappe strikketøy eller doruller, men ingen av det er uerstattelig. Er vel litt verre med sofa'n selv om den og er erstattelig, hvis kontoutskrifta viser et klekkelig overskudd - noe den sjelden gjør her i huset. Heldigvis er den bare "herpet" på undersida så det synes ikke, og det går helt fint å sitte i den.

4. Jo-Hoo hater utstillinger og syns det er skikkelig skummelt med alt bråket - han foretrekker stillhet og ro - bortsett fra når han selv gir lyd fra seg. Han ble ikke levert med lyddemper, for å si det pent, men det er det vel for sent å reklamere på nå etter vel to års "bruk".

5. Men når han trener, "glemmer" han å høre etter, og da kan det være så mye bråk det bare vil rundt han. I hvert fall stort sett. Den gutten elsker nemlig å trene. Han vet nøyaktig når vi skal ut på treningstokt og da legger han seg gjerne oppå skoene - for å være sikker på å ikke bli gjenglemt.

6. Han har nå gitt mora si et par "støkk" i livet; en gang bare satt han oppå bakken rett overfor huset og rørte seg ikke av flekken. Det dumme var at Mikkel sto bare et par meter unna han. Heldigvis tok revefanten bena fatt og forsvant til skogs med det samme jeg viste meg i døra, og etter det har jeg aldri latt han være mange minuttene ute alene.

Så - der var det unnagjort. Og så var det å sende "ballen" videre. 6 hunder skal skrive 6 underlige/rare saker om seg selv samtidig som de oplyser om reglene på sin hjemmeside. Deretter skal de utfordre 6 nye og lage en liste på navnene. Skriv så en hilsen i gjesteboken til de utfordrede og be de titte innom utfordrerens hjemmeside for mer informasjon.

Det har ikke vært de helt store utskeielsene i den siste helga i oktober måned. Litt fordi været har vært litt vel vått etter "enkeltes" smak og litt fordi mamsen skulket fredagsvasken til fordel for spor, lp-trening og tur. Og bare for å ha sagt det; hun var i myyye bedre humør etter å ha tilbragt dagen ute sammen med oss firbente enn etter å ha soset rundt i huset med støvsuger og mopp, sengeskift og støvtørring. Klikk på bildene for større format!

Zippi i farta

Shabby og "blåbenet"

Nytt sitt-moment ???

"Liten" gutt i Stor Skog

"Bærplukker"-Cinco

Det ble nå heldigvis en koselig tur i Storskogen, og trent har vi gjort både på Store Monumenter, Gammelkaia og utenfor Rimi Ankenes. Det er litt kult å trene utenfor Rimi - i hvert fall når butikken er stengt og det ikke er så mye biltrafikk, så der fikk vi tre/fire forsøk hver på ruta. Jippie'n var ikke så veldig lysten på ruta akkurat da - han hadde nå mer lyst å undersøke rundtomkring og da ble det mest stå-i-ro-vente-på-kontakt-øvelse på han. Jeg hadde heller ikke lyst på ruta, så egentlig var det bare Cinco og Shabby som gjorde det de ble bedt om.

Da var jeg straks flinkere når mamsen og meg gikk litt fri-ved-fot med vendinger både hit og dit. Stå brydde vi oss ikke med i helga - den kan jeg egentlig ganske godt - og dekk slapp jeg takket være at treningsplassen mest av alt minnet om en liten "innsjø". Akkurat det brydde ikke Jippie'n seg om, han lå i dekk uten å mukke, men han er ikke like flink med stå-en som meg. Så det så. De to store bryr seg heller ikke om vær og vøta - i hvert fall ikke så lenge de får en ball i belønning, så egentlig tror jeg både Kristin-tante og mamsen var fornøyd med oss. Men jeg var ikke like fornøyd; de "gamle" kjøttkake-godbitene kunne mamsen bare spart til Kari kråke - en kyllingbit hadde nok gjort "susen" - eller til nød en pølsebit.

Og så er Jippie-Ay blitt utfordret av Rajah. Når det gjelder regler på hjemmesida vår, må jeg bare medgi at det har vi ikke - sida er "blott til lyst" og det har vi tenkt å fortsette med!

1. Jeg "elsker" papir; dopapir, tørkepapir, avispapir, merkelapper eller konvolutter. De "demonterer" jeg og pusker i meg - med stort velbehag - såfremst ikke mamsen når tak i det først.

2. Kopptuer er også en av mine favoritter . De går ned på "høykant" - problemet er at de også skal ut igjen - og ut kommer de, som regel ufordøyd - den ene eller andre veien!

3. Kattejakt er en gøyal hobby - men de er litt kjipe, "kattkrekene" - akkurat når jeg nesten når dem igjen, så fyker de oppetter en trestamme eller gjennom porten og lar meg stå igjen.

4. Og så har jeg, i følge mamsen, fått noe som heter "pensjonat-armer" - det er visst sånne "armer" som rekker tvers over - eller i hvert fall langt innpå - bord og benker!

5. Kan ikke fordra å være våt rundt snuten - og da er Kristin-tantes bukseben eller nattkjole kjekk å ha i umiddelbar nærhet av vannskåla. Om ikke for henne, så i hvert fall for meg!

6. Morratrøtt: Er helt greit med en tidlig tisserunde og ei bittelita innetreningsøkt - bare jeg får sove i fred et par/tre timer etterpå!

Hver utfordret hund skal skrive 6 underlige/rare saker om seg selv samtidig som de oplyser om reglene på sin hjemmeside. Deretter skal de utfordre 6 nye og lage en liste på navnene. Skriv så en hilsen i gjesteboken til de utfordrede og be de titte innom utfordrerens hjemmeside for mer informasjon.

førr en fin dag vi hadde i går! Ja, ikke at det var noe galt med torsdagen, men den ble jo en smule kjedelig - i hvert fall treningsmessig - siden mamsen hadde så vondt i ryggen. Jippie'n og Cinco hadde det nå litt gøy; de fikk være med Kristin-tante og Lunas mamma til Hege for å mate valpene. Og hun har maaaange flere hunder enn oss - minst 30 - men det er fordi hun er hundekjører, faktisk er hun verdensmester og akkurat nå er hun i Polen og konkurrerer. Både Cinco og Jippie'n syntes det var litt vel mye med 15 småttinger på en gang, men heldigvis var de bare snill og koselig - og da gikk det jo nesten an å leke med de. Zippi og meg var hjemme og passet på mamsen; ja, og så gikk bare oss to vår egen tur i "Lilleskogen" rett oppi bakken.

Gårdagen var imidlertid mer etter min smak. Vi kjørte nemlig til Skjomen - litt forbi der vi hadde rallykonkurranse - og der måtte vi først vente ganske lenge i bilen mens Kristin-tante og mamsen la ut noen spor i Forraskogen like ved golfbanen. Jippie'n syntes egentlig det ble litt lenge å vente; han ulte som en ulv for han ville ut å gjøre noe. Med en gang. Men i dag var det meg som skulle gå første sporet, og jeg gikk som en prest - hvordan nå det måtte være - til og med uten sporlina, for mamsen hadde glemt å ta med sporselen min. Det var ikke noe problem; jeg gikk sporrett, med nesa ned ogviftende halen markerte jeg alle pinnene, og må bare medgi at jeg var ganske så stolt av meg selv etterpå.

Jippie'n hadde et litt lengre spor enn meg; ca 200 meter, med to vinkler og 6 pinner. Det var ikke noe problem for han; rolig og pent fulgte han sporet, plukket 5 pinner og markerte på en, men det var fordi mamsen ikke var observant nok. Cinco og Shabby hadde også ganske lange spor, begge gikk feilfritt - og de plukke alle sine pinner, for Kristin-tante fulgte nøye med at alt gikk rett for seg. Ingen av oss brydde oss om forstyrrelsene hverken fra golfspiller'ne, biler eller mennesker som gikk tur langs veien. Det må vel kunne sies å være en "fjær i hatten" for oss firbente. Zippi bryr seg ikke om å gå spor; hun foretrekker feltsøk så det fikk nå hun bryne seg på, og hun jobbet intenst i den høye lyngen sikkert et kvarters tid. Men hva gjør man ikke for en godbit eller tre????

Etterpå dro vi til ei stor slette like ved fotballbanen og der hadde vi ei alldeles ypperlig økt med lydighetstrening. Først ruta, og da fikk mamsen seg en liten overraskelse; Jippie'n var ikke interessert i godbitene! Men da hun la ballen der i stedet, da ble det fart på småpotene hans. Det var litt gøy å se på. Jeg ville jo heller ikke ha godbiter; i stedet fikk jeg vann, for det er jeg vant å få i den skåla. Jippie'n og meg øvde også litt på apporten. Foreløpig nøyer jeg meg med en liten pinne, men Jippie'n tar allerede den store apporten - og bringer den tilbake. Litt kjapp å slippe den ennå, men det jobber de med hver tidligmorgen før de andre er stått opp. Helst med noe ekstragode godbiter som kotelett- eller kyllingbiter - og når det "regner på presten, drypper det gjerne på klokker'n"....

Og jammen meg avsluttet vi ikke den dagen med en kveldstur på Gammelkaia - med godbitsøk - i plussgrader og nydelig måneskinn. Er det rart jeg syntes vi hadde en toppers dag?

I hvert fall er det lite nytt å melde fra Skjomnes søndre - og det er kanskje ikke så rart all den stund skodda henger helt nede på havflata og regnet pøser ned. I bøttevis. Men såfremt det blir et aldri så lite opphold, tar vi med oss apportbukken, kjeglene + skål, + en haug med godbiter og drar til Store Monumenter for ei lita treningsøkt. Jippie'n fikk forresten øve på sitt-hold-fast apporten i morges. At det ikke gikk etter oppskrifta, er helt og holden mamsen sin feil, for hun har ikke tenkt på det som et eget moment. "Shame on her", men regnet liksom med at når han hentet den og kom inn med den igjen, ja, da var saken "biff". Noe den altså ikke var.

Dermed "ofret" hun en av gårdagens gjenblivne koteletter for en god sak, og så prøvde de på nytt - og på nytt - og på nytt. "Gullklumpen" skjønte allerede etter to forsøk - hvor godbiten uteble - at her måtte det egeninnsats til. Han tok tak i apporten, masse ros pluss godbit - og slapp den selvfølgelig tvert. Test tre og fire gikk hakket bedre og de klarte å avslutte med at Jippie'n holdt fast opptil flere sekunder. Heldigvis fikk han nå ikke alle godbitene - der var noen igjen til Zippi og meg og; jeg lå i dekk ved siden av mens de trente hold-fast og Zippi "trente" på å være stille - og vips, så var alle kotelett-bitene vekk.

Egentlig er det jo søndagen som er "hviledag" - i hvert fall var det det da mamsen var lita jente - men siden vi var på kurs og ikke hvilte i det hele tatt sist søndag, tok vi likegodt hviledagen på mandagen - og det gikk alldeles utmerket. Vi tok det nå igjen tirsdagen; da var det først spor og deretter trening i hallen; jeg var inne mens valpene øvde seg, for jeg hadde hørt "rykter" om at det var noen slektninger av meg der. Aller først var det en veeeldig søt boxervalp som kom og hilste på meg; ikke helt rette sorten, det da, men så kom to små papillon-frøk'ner trippende og hoppende og det var gøy. Den tredje "lillepia" var allerede dratt, men kanskje jeg får hilst på henne i dag. Treninga vår etterpå gikk helt greit; vi var flinkegutter alle fire - og Zippi var flink utenfor, der fikk hun trene på å være stille når det kom to- og firbente ut døra og det kan være vanskelig nok for noen og enhver.

Det ble ingen rally-trening på oss i går, i stedet fikk vi en kveldstur i bekkmørt'na og blåst på Gammelkaia etter bursdagsfeiringa. Det blåste så det var nesten litt skummelt og trening ble det heller dårlig med; ikke at det gjorde så mye, vi hadde jo trent en smule på tidligmorran og i dag blir det vel både spor og trening etterhvert - hvis ryggen til mamsen holder. Akkurat nå ser hun nesten ut som "sjuende mor i huset", men kanskje hun klarer å rette seg opp hvis hun tar en pille eller tre - i hvert fall to - og så hviler litt i stedet for å dra til Store Monumenter selv om det blir litt kjedelig for oss firbente. Tenker jeg skriver en epistel om resten av dagens "gang" i løpet av kvelden. Eller kanskje helst i morra tidlig.

Så langt har det gått slag i slag hele uka med tur, trening av ymse slag, fjøsbesøk, spor og dyretolker-besøk. Vi har knapt hatt tid å trekke pusten mellom alle gjøremålene, men skikkelig gøy har det vært - og det mest spennende for min del var nok besøket hos dyretolker-damen; da fikk nemlig jeg all oppmerksomheten. I over en time "snakket" vi sammen; jeg fikk fortalt at jeg hadde vondt i munnen og venstre side, at jeg elsket å trene, at jeg ikke hadde opplevd noe spesielt vondt eller skremmende som gjorde meg redd, jeg bare rett og slett ikke likte høye lyder. Det er jo ikke alt jeg vil fortelle da, men mamsen fikk vite at hun burde danse mer med meg og ta meg til dyrlege for å sjekke "ondtene" mine. Det som forundret henne mest var beskrivelsen av de andre firbente; Zippi var trygg og god, men ikke så klok som meg. Jippie'n var mye mer gira enn meg. Cinco hadde litt indre uro, men lik meg; elsker å arbeide og tenke. Shabby er husets "overhode" - den som passer på at det er ro i flokken. Skulle gjerne vært mer venn med kattene, men de er mest oppe. Tror ikke mamsen helt hadde tro på at vi kunne kommunisere, dyretolker'n og meg, men hvordan kunne hun da vite om hvordan de andre dyrene var; mamsen hadde ikke sagt ett ord om dem på forhand, så der fikk hun noe å tenke på.

Både sportrening, lp-trening og rallytrening har stort sett gått bra; vi har vært litt "av" og "på" både Jippie'n og meg, men sånn er det nå innimellom for mamsen og. Det er bare å stå på, finne på noen morsomme triks vi kan lære oss, danse litt eller rett og slett ta en skogstur og leke gjemt. Da blir kanskje ikke "terpinga" på vendinger, stå og dekk så "kjedelig" hverken for henne eller oss. Tror nok Jippie'n syns sportreninga er morsomst, han elsker å bruke nesa si og det "sliter" mamsen litt med når hun prøver å få kontakt i hallen. Da vil han helst gå spor der også, men når kontakten er på plass, da er han kjempeflink og følger henne som en skygge både til høyre og venstre. Stå begynner han å få en viss forståelse av, dekken og, men det er laaangt igjen til klaskedekk - er nok mer skinkedekker foreløpig.

Hele denne helga har vi vært på kurs; fra tidlig morra til sen ettermiddag har det blitt trent både rally og "vanlig" lydighet for viderekomne og vi har lært masse smarte triks for hvordan vi for eksempel kan korte ned tida når vi går rally-konkurranser og hvordan gjøre en god "figur" på lydighets-arenaen. Men det har jeg slett ikke tenkt å fortelle noe om - litt vil jeg ha helt for meg selv - for noen ganger er det akkurat det lille som kan avgjøre om det blir en topp-plass på resultatlista. Uansett; vi har hatt ei flott helg i trivelig lag med mye "matnyttig" lærdom. Når vi da også fikk pizza i flere varianter, brus og kaffe med litt søtt til, da så Kristin-tante og mamsen slik ut

- for de hadde "glemt" å tenke på noe til middag!

I går hadde vi en helt toppers dag. Først fikk vi være med på handlerunden og deretter bar det rett til Store Monumenter for ei aldri så lita treningsøkt. Der trente vi på ruta; den er litt gøy; ingen av oss hadde noen motforestillinger mot å bli dirigert ut - i hvert fall ikke så lenge det sto ei godbitskål der - men det spørs når skåla forsvinner. Det får dere vite i morra - kanskje. Jeg hadde forresten både en fin fri ved fot og lineføring. Fulgte godt med både til høyre, venstre og helt om. Jippie'n øvde mest på stå - mamsen er ikke helt fornøyd med seg selv - og kanskje har hun rett i at det er hun selv som har "rotet" til øvelsen, så nå er de gått tilbake til start.

Men det tar sin tid når vi alle skal ut å gjøre et eller annet, og vi rakk såvidt å trekke pusten mens mamsen og Kristin-tante fikk slukt litt middag; før det bar avgårde igjen. Nå var det spor som sto på timeplan, men det hadde ikke jeg lyst til. Og slett ikke Zippi - hun skjønner ikke vitsen med å springe rundt i skogen for å plukke pinner - når stein er mye morsommere. Og attpåtil i band. Men Cinco og Jippie'n, de liker spor de. Går så det suser og er verdens beste pinneplukkere; i hvert fall hvis det ikke ligger en kalve-"fristelse" i umiddelbar nærhet - da "sporet" Jippie'n av og mamsen måtte lose han tilbake.

Deretter dro vi til 4H-gården der alle småttingene ventet på å få trene; den treninga behøvde nå heldigvis ingen av oss å delta på; i stedet fikk Jippie'n seg ei lita "omvisning" på gården. Det var visst mektig spennende; Luna og han vandret rundt der i sikkert en time, men jeg tror han er litt glad han ikke bor der. Og han var i hvert fall glad han hadde Luna i nærheten, så nå kaller jeg dem bare for "fjøskameratene". Delte bur mens vi ventet på at det skulle bli vår tur å trene, gjorde de også. Og for de som er nysgjerrig på 1000-kroners-spørsmålet i gårdagens blogg - mamsen og Jippie'n fikk kontakt. Etterhvert. Og med "drahjelp" av de to nye ballene Kristin-tante hadde kjøpt. Før dagen var omme, hadde vi vært ute og fartet i nesten 10 timer - bare avbrutt av middag - og pustepauser i bilen innimellom. Og enda lurer mamsen på hvorfor vi har vært i hvilemodus hele formiddagen! I dag er det "bare" rallytrening på programmet - for oss viderekomne. Ja, og så en bitteliten tur i Storskogen vår før middag.

Vært litt stille på oppdateringsfronten her de siste dagene. Litt takket være høy uteaktivitet, og mye takket være at mamsen klarte å lage rot på data'n. Igjen! Men det var nå litt synd i henne óg, for egentlig skulle hun bare ordne litt på billedfronten - og vips, så hadde hun slettet ei hel side med maaaange bilder. Første reparasjonsforsøk endte med dobbelt "ære være"; plutselig var alle månedene med dagbok-skriblerier på forsida, bildene fortsatt søkk vekk - og oppdatering av sida mi orket hun ikke tenke på engang. Og hvem vil vel ha ei hjemmeside med alle dagbok-måneden som hovedoppslag. Ikke jeg i hvert fall.

Ikke mamsen heller, så hun trykket på alle "knapper" hun fant den ene dagen etter den andre, på et eller annet vis traff hun blink og så var alle måneden tilbake i dagboka. Men bildene måtte hun kopiere og legge inn på nytt, det tok sin tid for hun kan jo ikke bare sitte foran skjermen med en aktiv, liten Jippie-Ay, litt mindre aktiv og mye mindre meg og sultne "unger" både innenfor og utenfor husets fire vegger. Nå er imidlertid bildene på plass. Fortsatt mangler noen billedtekster, oppryddinga i galleriet lagt "på is" og i stedet er hun begynt å legge opp ei helt ny side, men det er ikke godt å si når den blir ferdig... hvis den i det hele tatt blir det da! Kanskje hun finner på noe lurt sånn at hun får ordnet galleriet uten å måtte lage hele hjemmesida på nytt.

Det ble nå ikke den helt store turhelga, mest bare småturer på kjente stier og steder, men det kan være greit, det og sånn aven og til. I hvert fall når det innebærer både lek og trening. Og det har vi; tror vi har vært innom de fleste momentene til både klasse I, II og III - bortsett fra hopp da - men kjegla er det jo bare Shabby'n som kan og ruta har vi såvidt begynt å gjøre oss kjent med. Den var helt etter Jippie-Ay's hjerte - eller kanskje jeg heller skal si mage, for makan til godbitsluker skal du lete lenge etter, og mamsen må nok innskjerpe godbit-utdelinga ellers ender "kroppen" opp med å se ut som en godt stappet kjøttrull. Fire flinke trenings-gutter var vi nå uansett - det kan ingen bestride.

Vi fikk til og med gått spor; all snøen som kom før helga, forsvant igjen i samme farta og sånn helt personlig håper jeg den blir å "glitre" med sitt fravær - gjerne helt frem til lillejulaften - for det betyr flere spor. Og Kristin-tante har lovet oss at vi kanskje skal få prøve oss på litt feltsøk. Ikke vet jeg helt hva det går ut på, men alltids kjekt å lære noe nytt. Spesielt hvis det innebærer en ekstradose godbiter. I kveld er det tid for fellestrening igjen - så nå har mamsen to ting hun kan være spent på; blir jeg å virke - eller ikke? Og får de kontakt, hun og Jippie'n? Det er denne dagens 1000-kroners spørsmål. Og svar kommer i morgendagens dagbok!

Nå er over halve uka gått, og vi har gjennomført X antall treningsøkter. Noen har vært kjempebra, noen har vært litt mindre bra og en var helt på "jordet". Den sistnevnte kan mamsen takke seg selv for; hvem andre enn henne ville finne på å trene i halvmørt'na i en ballbinge. Ikke vet jeg - men det var akkurat det hun gjorde. Til hennes forsvar skal det nå sies at egentlig hadde hun tenkt at treningen skulle foregå på fotballbanen, men der var det helt bekkmørkt. Det eneste gode med ballbingen var at det gikk an å stenge porten, og godt var nå det; for plutselig dukket det opp en diger, svart hund med blinkende lys rundt halsen. Den virket heldigvis ikke sint i det hele tatt, men mamsen var veeeeldig glad likevel for at den måtte holde seg på utsiden av gjerdet. Og for å si som sant er; det var jeg med!

Vi har hatt to fine treningsøkter på gammelkaia denne uka - i dagslys - og da var vi flinkegutter, både Jippie'n og meg. Trente kontakt - fri ved fot - stå - og lek. Særlig trente Jippie'n mye på det siste momentet, for mamsen vil gjerne bygge opp leken mest mulig nå mens han er liten. Og det er greit for meg. Sånn helt personlig, så foretrekker nå jeg godbiter som belønning - og ikke et eller annet som fyker rundt omkring- og som hun attpåtil forventer at jeg skal springe etter å plukke opp. Makan til nymotens påfunn...

Tirsdagen var forresten Jippie-Ay på sin første ornt'lige sportrening - og han gikk kanonbra. Første sporet fikk han se Roy-Helge gå ut, vente litt og så satte mamsen han på. Og Jippie'n viste godt hva han skulle gjøre; nesa ned og avgårde bar det. Nøye og pent - av og til litt ut til sidene, tilbake til sporet og jammen plukket ikke "kroppen" opp første pinne - helt av seg selv. Da var det "julaften" i Håkvikskogen. Sånn bare fortsatte de, helt til alle pinnene var plukket opp og Jippie'n hadde funnet han "far" på sporslutt.

Neste spor fikk han ikke se bli lagt ut, da måtte han pent vente i bilen, men han var superivrig da det ble hans "tur". Og denne gangen var sporet litt vanskeligere - han måtte til og med krysse en liten bekk. Starten gikk like bra som i førstesporet, men bekken voldte litt hodebry - han pep og vandret litt frem og tilbake så mamsen ga han en hjelpende "hånd "- og loset han over. Deretter gikk resten av seg selv, og jammen fant han ikke sporlegger'n der og! "Kroppen" drakk ikke av bekken en gang, han som ellers prøver å drikke opp alt som renner! Cinco-gutten var forresten like flink - gikk sporrett og plukket pinner så det suste. Da ble nå Kristin-tante overrasket - for det hadde hun slett ikke trodd. Hun var rimelig sikker på at han ville ta sporet, men pinnene hadde hun ikke noe tro på. Dessto morsommere var det at han gjorde det, så da var det "julaften" på nytt igjen - var nesten bare ribba som manglet. Ja, og så sporlegger'n helt til slutt, men i stedet fikk han "dotten" til mamsen som belønning.

Det ble ikke tid for meg å gå spor den dagen, for sporlegger'ne måtte tilbake til hallen for å ta seg av alle valpene som ventet der, så da ble likegodt vi også med dit; dessuten var det allerede ganske mørkt. Det var litt gøy å se på alle de flinke småttingene; ble jammen litt treningsinspirert sjøl og, så vi tok like godt ei aldri så lita treningsøkt på parkeringsplassen. Da ble mamsen overrasket. Igjen. Med fullt av hunder, biler, store og små mennesker kunne jeg plutselig både stå og dekk. Vendingene var bortimot perfekte; jeg lot meg for en gangs skyld ikke forstyrre av omgivelsene. Jeg fikk til og med hilst på ei snuskesøt, lita papillon-frøken. Det var to små "papilotter" til på kurset; kanskje jeg får hilst på dem i dag. Jippie'n var ikke helt på nett på den innetreninga - tror nesten det ble for mye spennende lukter. Og "gjenglemte" godbiter; så det er nok ikke så dumt av mamsen å trene opp leken dem i mellom; da blir hun kanskje mer interessant enn både godbiter og dufter.

I går var det rallytrening. Avansert - for oss viderekomne må vite - ikke Jippie'n, selv om han også trente. Eller de gjorde et forsiktig forsøk; mamsen var nok klar over at "kroppen" fortsatt ikke var helt på nett, så de trente bare helt kort og enkelt. Mest kontakt, litt lineføring når kontakten var der og så masse lek utendørs. Men jeg var på "stasjon", fulgte mamsen gjennom løypa som bare det. Ett av de nye avansertskiltene er å gå 8-tall rundt to kjegler med to godbitskåler plassert strategisk på hver side. Akkurat det var i hvert fall ikke noe problem for meg - jeg har til dags dato ikke spist av ei matskål; uansett hvor fristende innholdet har vært. Men mamsen bommet "stygt" på ett av skiltene - så hun må nok gjøre hjemmeleksa si bedre til neste gang!

Så var helga over, og vi har funnet roen - i hvert fall har Zippi, de to store og jeg inntatt hvilestilling. Mamsen derimot, hviler ikke. Jippie'n har stadig vekk mye ubrukt energi på lager - og mamsen prøver å henge med i svingene så godt hun kan. Men det er ikke like enkelt bestandig. Noen ganger som i går kveld, tok jyplingen "yndlingsrunden" sin; et kenguruhopp opp i sofa'n - deretter "snarveien" over salongbordet for så å dundre innom toalettet og snappe med seg et par-tre toalettruller. Men da ble det "time out". Igjen.

Okke som - vi har hatt ei flott helg. Lørdagen fikk vi to turer - en mens det var lyst og en etter at det var blitt mørkt. Og Storskogen vår lignet ikke på Storskogen vår i det hele tatt - det kjentes en smule skummelt ut å vandre der i stummende mørke bare med lyset fra ei hodelykt. Mamsen var ikke med, hun var hjemme og passet huset. Og fant på noe skikkelig lurt; opp med verandadøra og på med vaffeljernet. Den lukta var det ikke vanskelig å lokalisere. Derimot var det ikke bare vanskelig - det var helt umulig - både å trene og fotografere i mørket - så det var nå bra vi hadde gjort unna de gjøremålene på dagtid.

I går tok vi forresten en ny tur-vri; i stedet for å være i samlet flokk, delte vi oss i to. Shabby, Zippi og jeg fikk oss en tur på Nisholbergan mens Cinco og Jippie'n fikk rase rundt på Håkvikleira og kose seg der. Men begge "leira-guttene" måtte i badet da vi kom hjem.

Flaks at det ble bergan på meg som ikke er så overvettes begeistret for det våte element. Nisholla er forresten en ganske "stor" dam oppå bergan og hver gang det er flo, blir vannet skiftet ut.

En gang for leeenge siden var det ei nise som ble liggende "tørr" der på fjæra sjø, og det var ikke mamsen, ikke Kristin-tante heller, selv om begge pleide både å bade og fange krabber der som småjenter. Både Shabby og Zippi badet i dammen, men jeg koste meg vel så mye med spennende ting og tang på tørre berg i oktobersola.

Cinco-gutten tok helt av da de kom ut på leira - han raste utover - tilbake - og utover igjen. Omatt. Og omatt. Han simpelthen elsker å springe på store, åpne plasser, så leira passet han helt fortreffelig; han fikk i hvert fall strukket ut de lange "skankene" sine skikkelig. Jippie'n var ikke fullt så begeistret; han syntes underlaget var både heslig og ustabilt, og spaserte, forsiktig som ei gammel tante, utover leira.

Det ble bedre etterhvert som "kroppen" forsto at underlaget ble liggende i ro, men helt trygg på situasjonen ble han visst ikke - han raste i hvert fall ikke rundt som han pleier sammen med Cinco. Vann har han i hvert fall ikke noe i mot; han plasket fornøyd i både i havet - og hjemme i badekaret etterpå!

Om vi var jätteduktige på onsdagens trening, var vi såvisst ikke flink dagen etter, hverken Jippie'n eller meg. Egentlig var vel jeg minst flink, jeg ville ikke ut av bilen enda mamsen prøvde å lokke med en kylling-godbit. Tror hun ble litt snurt for hun prøvde ikke flere ganger, og jeg måtte kjede meg i bilen hele treninga. Mens Jippie'n koste seg med alle godbitene. Jaja, ikke riktig alle da; mamsen hadde spart noen til lufterunden etterpå, så jeg ble nå ikke helt fri. Men neste gang skal jeg ikke være like tøven. Helt sikkert!

Jippie'n derimot, han vandret inn; krønsk som en hane med tekopp-halen og de 14 - eller var det 16 - nyutvokste voksen-"stråene" høyt til værs, sånn i tilfelle det skulle være noe filming på gang. Og så var det ikke noe nytt eller spennende som foregikk; bare "vanlig" trening. Det mest uvanlige var kanskje alle godbitene som lå strødd utover etter valpekurset, og da var ikke gutten tungbedt; han sopte bortimot hver eneste milllimeter av hallgulvet med spornesa si, og hadde slett ikke tenkt å gi seg før alle var trygt forvart. I hans lille mage!

Det likte mamsen dårlig - for hvor ble den av, den flotte kontakten fra dagen før? Stakkars mamsen, det var ikke enkelt å skulle trene akkurat da, men heldigvis var han nå ikke helt "på jordet". Innimellom glimtet han til, og da gikk treninga som en lek. Og så fikk han bli kjent med kjegla. Det skjønte han ikke så mye av - tror jeg - men neste gang går det sikkert bedre. I hvert fall hvis det ikke er så mange "gjenglemte" godbiter og vi har lagt igjen "primadonna-nykkene" hjemme.

"Kroppen" har i hvert fall skjønt at stå - betyr stopp - det har jeg sett med mine egne øyne flere ganger nå i morres. Mamsen kunne til og med gå et par-tre skritt i fra, og fortsatt sto han. Det gjør jeg også, og jeg kan stå lenge å vente mens mamsen går seg en runde rundt omkring, men hva gjør man ikke for en kylling-godbit eller tre. Jippie'n forlot til og med restene etter et katte-måltid borti bakken, men kanskje han bare foretrekker pip-pippene ferdig ribbet og grillet...

Gårdagen var som fredager flest; litt huslige gjøremål, litt oppdatering på klubbsida og skogstur etterpå. Ikke i Storskogen vår, i stedet dro vi over Storbrua og gikk oppover haugene der. Er jo ei stund siden vi var der sist, så det var mye som måtte undersøkes, og så er det kjempegøy å rase opp og ned mosebakkene. I hvert fall syns de to store, Zippi og Jippie'n det selv om han ikke helt klarer å henge med i deres tempo ennå. Jeg tar det nå litt mer piano og koser meg i nærheten av mamsen; for hvis jeg henter små pinner til henne , da blir hun så glad at hun bytter de i godbiter - og det har jeg jo ikke noe i mot. Skogen har forresten fått nytt navn, nå heter den Ball-skogen; i nesten annet hvert tre henger det nemlig en ball og dingler- og det er ikke mamsen som har kastet dem dit. Kanskje "noen" burde ta seg et kurs i kasteteknikk - eller finne seg en plass å kaste - aller helst helt uten trær!

Vi hadde en helt toppers dag i går, ja, kanskje bortsett fra mamsen da - hun var ganske så stresset en periode på formiddagen. Først plagdes hun en del med data'n, så fikk hun beskjed om at NRK skulle filme oss på treninga og da skulle det bakes kake. Kakebaksten prøvde hun å tilpasse mellom sporlegging og søk; noe som gikk høvelig greit. Men Jippie'n syntes ikke det var nok bare å skulle gå to små spor - han hadde myyye ubrukt energi på lager - og hva var vel bedre enn å bruke den på å "hjelpe" mamsen!

Først tok han for seg badet; shampoflaska på badekarkanten hadde nemlig ikke noe der å gjøre. Syntes han; mamsen var ikke helt enig, for hun skulle akkurat til å vaske håret. Deretter hentet han en rull toalettpapir, muligens for å tørke opp shampo'n, men egentlig tror jeg han syns det var mest gøy å se hvor mye papir det egentlig er på en rull. Kakebaking ville han også svært gjerne være med på; han klasket en labb oppi forma så deigen skvatt, og når mamsen prøvde å ta han, stakk han av. Med bakebollen. Og kopptua. Den demonterte han kjapt - og spiste. Så kom Kristin-tante hjem fra handerunden og satte posene på kjøkkengulvet. Jippie'n syntes ikke de hadde noe der å gjøre, så han snappet en av dem rett foran nesa til mamsen, og vandret stolt avgårde alt mens han strødde kjøttpålegg, egg, kattemat og dagens post utover hele stuegulvet. Men da gjorde mamsen kort prosess, og jyplingen måtte oppholde seg på veranda'n til oppryddinga var avsegstyrt.

Vi nådde nå heldigvis treninga - før NRK-mannen begynte med opptaket. Først filmet han bare Veronica og Beilee og så skulle vi alle ut å gå på banen. Jippie-Ay var med på det første opptaket og han var "jätteduktig" - gikk skiltene som bare det. For ikke å snakke om den flotte kontakten han og mamsen har, der er vi nå forresten ganske like egentlig - det er bare det at det vises ikke like godt med min lille kropp. Så var det sceneskifte og min tur til å være statist. Det var kjempegøy, NRK-mannen var veldig koselig og han sa at vi alle oppførte oss som fødte skuespillere. Men jeg vet ikke om han mente det sånn egentlig, for han sa det med et ganske lurt smil. Uansett var det nå en morsom opplevelse, og vi gleder oss kjempemasse til det kommer på TV. Mamsen har lovet å ta det opp - så da kan vi se det om igjen og om igjen - så mange ganger vi bare vil. Men mamsen snek seg unna kaffekos-filminga - vi var utendørs og trente litt sånn helt for oss selv, vi to. Dermed ble det to superkule treningsøkter på meg. Og bare ei på Jippie'n.

I "hovedrollen":

Veronica og Beilee

Hurra!!! Nå "virker" Jippie'n igjen, og aldri hadde jeg trodd jeg skulle bli så glad for å måtte "søke nødhavn" under sofa'n. Men det er jeg! Jeg savnet til og med jakten på min vakre hale de to dagene "kroppen" bare sov og sov og sov. Dyrlegedama i Harstad mente krampeanfallet kom fordi han var utmattet etter mange timer i skogen; og selv om mamsen syns det kunne være ei rimelig forklaring, er hun ikke helt overbevist. I hvert fall ikke før det er gått lang, lang tid og vi har vært ute på flere skogsturer - om enn ikke like langvarig som sist lørdag.

Vi har forresten vært på skogstur to ganger allerede i denne uka, men det har bare vært i Storskogen vår og der er vi som regel ikke lenger enn en time eller to. Den første turen var vi knapt en time, og bare rett borti haugan - med masse lek og godbitsøk innimellom. Og plutselig satte de store i gang sirena, for de hørte "noen" som lusket rundt i vår skog - og det var ikke hverken elg eller rev. Derimot dukket en kaffetørst Roy Helge opp rett bak oss - den luringen - han hadde bare gått etter lyden.

I går ble det en litt lengre tur, og da var det visst bare oss i skogen - ja, bortsett fra elgmamma'n og kalven hennes. De hadde nok også hørt aloen av oss, så det var bare de ferske, små kalvekulene som viste oss at de nok ikke var så langt unna. Vi hadde nå uansett en fin tur - akkurat passe lang til at Jippie'n lot halen min være i fred da vi kom hjem. Senkvelds var det fellestrening, og den var ikke helt etter mitt hjerte. Jeg er jo en tander sjel - og trening inne i hallen med 8-10 hunder ble litt sterk kost, så mamsen og meg "flyttet" like godt utendørs og da gikk treninga bare godt.

Jippie'n, den tøffingen, han bryr seg ikke om lyder, han har bare lyst å hilse på alt og alle. Lukting er jo også en av favoritt-"øvelsene" hans, men etterhvert kom de til enighet; litt lukting først, et par hilseseremonier og så trening. Den avtalen funket greit og de fikk øvd både på kontakt, fotarbeid og litt grunnøvelser, så alt i alt ble det ei vellykket treningsøk for oss begge to. I morra får vi nok en kul dag; da skal vi gå spor på formiddagen, og trene rally om kvelden. Og ikke nok med det - kanskje vi blir kjendiser også, for TV kommer for å filme oss mens vi trener. Det både gruer og gleder vi oss til - i hvert fall gjør mamsen det!