På trenings-handle-tokt

Lørdag 28. juli

Det er bare en ting å si om gårdagen: Den var jättekul! Det vil si; akkurat starten på dagen var vel ikke helt etter mitt hjerte. Ikke Zippi sitt heller for den del, for det var ikke bare huset som trengte til en omgang med såpe og vann. Heldigvis tok ikke vaskeseansen så alvorlig lang tid og vi var rene, pene og klare for å sjarmere hvilken som helst svenske i senk, Zippi og meg. Kristin-tante og mamsen hadde nemlig tenkt oss på en kombinert lufte-trene-sosialisere-handletur til Sverige.

Første stopp var på appellplassen til redningshundene på Hergot. Der fikk jeg meg ei kjapp, lita treningsøkt alene - før "villdyret" og de store fikk komme ut. Bortsett fra at jeg tullet litt med stå under marsj, gikk resten greit. Faktisk mer enn greit - i følge Kristin-tante. Jippi-Ay "trente" også litt; masse kontakt og litt innkalling og sitte-pent. Og ettersom han allerede var i trenings-modus, tok han likegodt et par apporter og. Egentlig var nå det noe han fant på selv, men mamsen roste han opp i skyene akkurat som om det var en stor bragd han hadde utført.

Neste gang vi kom ut av bilen, satte vi potene på svensk jord. Ikke sånn at jeg merket noe ekstra til det da - bortsett fra at det var svinaktig mye mygg der - og den var minst dobbel så stor som vårres. Jeg "fant" forresten et kjempestort rør der, og det gikk fint an å bruke som tunnell - til min og Jippie-Ay's store glede. Det lå til og med godbiter og ventet på oss inni den. Snakk om griseflaks. De store brydde seg ikke om oppdagelsen min - de hadde mer enn nok med å markere området - så ingen svenske hunder skulle være i tvil om at her hadde det vært barske "norrbaggar" på ferde.

Heldigvis var det bare to butikker der handlingen skulle foregå - og takk og pris for det - ellers hadde vel vi firbente måttet reise hjem med toget. Det var så mange stappfulle plastposer at jeg kom helt ut av tellinga, det hadde nok vært lurt av våre "foresatte" å spise litt før og ikke etter handleraidet - som de gjorde.

Det var så deilig vær at de kunne sitte ute å spise middag, og bilen med oss i sto rett ved siden av dem med dørene åpne.  Men personlig synes nå ikke jeg at de svenske hamburgerne var mye å skryte av - jeg foretrekker faktisk de norske pølsene -og det tror jeg mora mi er enig i, for hvorfor prøvde hun ellers å "prakke" på meg restene som godbiter da vi trente på parkeringsplassen. Det var forresten ganske kult med alle tilskuerne - og jeg tror mamsen var rimelig stolt av meg. Hun var nå litt kry over å vise frem Jippie-Ay også, og etter haleføringa hans å bedømme, syntes visst han at svenske tobente var like gøy som norske.

Jippie-Ay "snek" seg til en ekstra sosialiseringsstopp før vi passerte grensa - vi andre måtte pent vente til vi var langt inn i kongeriket Norge før vi slapp løs igjen. Men da fikk vi til gjengjeld springe så mye vi orket. Det var bare herrrlig! Svømme der kunne vi også - for de som måtte ønske det - men det kjente jeg ikke på en flekk at jeg hadde lyst til så jeg nøyde meg bare med såvidt å dyppe mine nyklippede tånegler. Jippie-Ay derimot, han jumpet uti for en aldri så liten svømmetur, men han hadde jo ikke badet siden vi var på Skjomfjellet. Så det så!

God helg!

Husvask - ikke bare enkelt

Torsdag 26. juli

Tror nesten mora mi er blitt et par kilo lettere etter at Jippie-Ay kom til oss. Ganske forståelig egentlig; for hun gjør nesten ikke annet hele dagen enn å springe rundt etter den valpen, enten med bøtte og klut, er ute på opplevelses-turer eller bare rett og slett prøver å få en smule oppdragelse på "krapylet". For det er han nemlig. I hvert fall av og til; som når han henger seg etter halen min og nekter å gi slipp på den samme hvor sint jeg blir. Ikke før mamsen avleder han med en "annen" lekesak, slipper  han.

Og nå er mora mi svett også; for hun skulle ta en sårt tiltrengt husvask mens storhundene var ute, og det syntes Jippie-Ay var kjempegøy. Men ikke mamsen! Hver gang hun prøvde seg på å dra moppen over gulvet, så var han der - og han hang minst like fast i den som i halen min. Til slutt måtte han campere på verandaen ei lita stund og det likte ikke han. Men nå er det gjort - alle gulvene er rene - og "skrukketrollet" sover de uskyldiges søvn i kurven min.

Tirsdag var vi forresten på "Farmen". Beilee og mamma'n hans var også der og vi hadde ei kjempeflott treningsøkt. Jippie-Ay måtte "hvile" i bilens mens vi trente, men etterpå fikk han også komme ut; ikke for å trene ornt'lig lydighet sånn som meg da. Foreløpig må han trene seg på å oppføre seg som "folk", lære hvem som bestemmer av han og mamsen, og ikke minst at det lureste er å gå samme vei som henne når lina er på. Foreløpig er de ikke blitt helt enige, men det blir de nok kjenner jeg mamma'n min rett.

I går var vi med på bytur for å kjøpe bursdagsgave til menneske-søskenbarnet vårt, og akkurat da vi skulle til å kjøre ut fra parkeringshuset, fikk mamsen øye på en nesten-kopi av Jippie-Ay som vandret forbi sammen med familien sin. Og da fikk hun fart på "puselankene". Ut av bilen og etter folkene. Stakkar, de så helt forskrekket ut da hun nærmest "kastet" seg over dem.  Og så var det broren hans som også var på bytur. Bare gjett om det var koselig for de to små tollertrollene å få hilse på hverandre igjen. Først syntes Jippie-Ay det var litt mye bråk, men etter noen "sleiker" av mamsen's soft-is, var det glemt. Og da Roy Helge og resten av "gammel"-familien hans også dukket opp, ble det bare velstand. Han, Jippie-Ay's bror altså, skal forresten flytte til Gravdal i Lofoten, men først skal han feriere litt her, så kanskje han kommer på treninga i kveld. Det blir i hvert fall gøy for Jippie-Ay; men jeg er ikke helt sikker på om jeg har lyst å være "målskive" for to sett piraya-tenner!

Stakkars oss

Mandag 23. juli

Stakkars meg - stakkars mamsen - og stakkars Jippie-Ay. Jeg har ikke fått trent på langt nær så mye som jeg bruker - og jeg er faktisk veldig glad i å trene. Mamsen har nesten ikke hatt tid til å skrive i dagboka - og det er jo hun ganske glad i. Og Jippie-Ay - han må lære masse nye ting og oppdragelse. MYE oppdragelse - og det lyt skje fort. For jeg kan simpelthen ikke fordra at "noen" henger seg fast i halen min eller bumper meg. Ikke Zippi heller, og hun blir i hvert fall hissig - mye hissigere enn meg.

Den første treninga vi hadde etter at Jippie-Ay kom til oss, gikk ikke så helt bra. Mora mi hadde en smule konsentrasjonsproblemer for hun skulle følge med både valpen og meg, og da ble jeg også ukonsentrert selvfølgelig. Heldigvis måtte han være i buret sitt på neste treningsøkta vår, og da gikk alt mye bedre; dekken var gulle god, stå-en litt "slurvat", men fri ved fot gikk helt fint - den lille biten vi gikk da.

Cinco, Shabby og Zippi har fått seg flere fine fjellturer - uten oss. Det er fordi mamsen trenger litt kvalitetstid (hva nå det måtte være) sammen med pirayagutt'n, men jeg har en aldri så liten mistanke om at kvalitetstid = godbit og da befinner en godbitsugen meg seg i umiddelbar nærhet, forståelig nok.  Kristin-tante har forresten begynt å sykle med de to storguttene. Det synes de er kult, glad i å springe fort som de er, men det nærmeste jeg kunne tenke meg sykkeltur, er trygt plassert i en kurv på styret.

Men jammen er det mye Jippie-Ay må lære - kan nesten ikke huske at jeg har måttet gjøre alt det som står på "timeplanen" hans; først måtte han lære navnet sitt og så vennes til halsbånd. Det har nå gått helt greit; han lærer nemlig kjempefort - det var ikke mange gangene mora mi drog ut tørkepapir for å fjerne noen av hans "etterlatenskaper", før han var på pletten for å "hjelpe" henne så snart det raslet i papir. Innimellom må han hjelpe til med å plukke opp diverse bestikk og kjøkkenredskaper også, og etterpå får han en godbit - gjerne to hvis han sitter pent på den runde bakdelen sin da.

Godbit blir det også når mamsen roper Jippie-Ay og han kommer rett til henne i full fart, legger seg flatt eller finner henne, men det siste er nå litt juks; for når vi er i lag i skogen for eksempel, da behøver han bare følge etter meg og det har han allerede funnet ut, luringen.

Og før han er blitt 3 måneder skal han ha opplevd 12 nye steder og situasjoner samt gått på 12 forskjellige underlag. Hvordan nå det skal gå til, er jeg ikke helt sikker på, men hun har nok en plan for det og, kjenner jeg mora mi rett. Håper bare den virker bedre enn ut-å-gjøre-fra-seg-planen, for den virker nesten ikke. Enn så lenge er det nok tryggest å ha på seg skoene. Også innendørs.

Første dag i nytt hjem

Onsdag 18. juli

Stakkars lille Jippie-Ay! Han hadde nok en fæl dag i går. Først forlot han alle søskene og mamma'n sin, så var han hos dyrlege og etterpå kom han til oss; et helt fremmed hus med fire "nye" søsken. Tror jeg hadde blitt litt reddskremt sånn til å begynne med jeg og. Men han var skikkelig tøff; labbet rundt og gjorde seg kjent både innendørs og utendørs, rett nok det var nå bare meg han fikk hilst på for Zippi og de to store guttene var ikke hjemme, men meg og mamsen syntes han taklet alle de nye inntrykkene kjempefint.

Han fikk til og med være med oss i Storskogen. Først prøvde han å hoppe opp den første lille kneika. Det gikk heller dårlig; han trillet ned igjen like fort som han kom opp, men han ga seg ikke og etterhvert fant han også ut at det enkleste var å holde alle fire labbene på marka. Og jeg viste han alle de "hemmelige" gjemmeplassene mine, men jammen var han sliten gitt, da , tror han sov i minst tre timer etterpå.

Mora mi skulle på et møte om kvelden og da fikk bare Jippie-Ay være med, men det gjorde ingenting, for jeg fikk være med de store og springe på bergene. Det var helt sikkert mye deiligere. Han har forresten sovet hele natta og vi sto opp nesten til vanlig tid. Flink å gjøre fra seg ute er han også, men det er litt mye lyd i den lille kroppen - det er nesten så det gjør godt i ørene mine når han sovner.

Det ble ikke noe trening på meg i går, men vi hadde ei helt toppers helg på Skjomfjellet. Og jeg regner sterkt med at det blir trening på meg i ettermiddag, for hvordan skal jeg ellers kunne gjøre det bra på lp-konkurransen i Mosjøen om en måneds tid. Flere bilder både fra helga og Jippie-Ay's første dag kommer så snart mamsen får tid.

Bursdagsfeiring og bytrening

Neida, det var ikke meg som feiret bursdag på nytt igjen. Ikke sånn å forstå at jeg hadde hatt noe i mot det, men da tror jeg nesten mamsen hadde blitt litt småfornærmet siden det nå var hun som hadde dag. Til forskjell fra tidligere bursdager, hadde de tre menneske-ungene hennes bestemt at denne gangen skulle hun ikke stelle i stand noe som helst; hun skulle bare "sitte på stas" og så skulle de sørge for mat og drikke.

De vil si; egentlig var det Tinja fjellgård som skulle det - og det gjorde de til gangs - i fire timer til ende. Og maken til persolig service og kulinariske nytelser hadde visst ingen i det bursdagslaget opplevd tidligere - i hvert fall ikke i vår lille by. Vertsskapet ønsket velkommen til gårds og overlot oss til to knakende, kjekke kokker som presenterte mat og drikke etterhvert som de kom på bordet; apetittvekker, forrett, hvilerett, hovedrett og dessert for det morsomme var at ingen (bortsett fra kokkene da) viste hva som sto på menyen. Ikke så rart det ble litt lenge å vente for oss firbente. Tror nesten bare dere må få se på bildene hvor flott det egentlig var!

Trening den dagen ble det imidlertid ikke noe av, men det tok vi igjen i går. Først kjørte vi langt avgårde; til appellplassen til redningshundene på Hergot og der fikk vi brynet oss skikkelig alle "mann". Om jeg var flink? Tjaaa - kanskje ikke like flink som forrige trening. I hvert fall i følge mamsen - og det var nok fordi jeg tok en aldri så liten tjuvstart på innkallinga og det likte hun dårlig. Bortsett fra det, gikk resten av treninga like greit for meg som for Cinco og Shabby, men det var kun meg som fikk leke "pinne"-leken!

På hjemveien tok vi en liten treningsstopp midt på torvet i byen vår, men det var ikke rare greiene jeg presterte der. Det ble for skummelt. Til å begynne med var jeg så redd at jeg skalv, men heldigvis sto yndlingsburet mitt åpent, så jeg kunne gå inn der og betrakte det hele på litt avstand. Det hjalp litt; folk er jeg jo egentlig ikke så veldig redd for og biler vet jeg at man må passe seg for, men at vann kunne bråke så fælt - det viste jeg ikke. Heldigvis var det ikke så viktig for mamsen at vi trente akkurat der, så vi nøyde oss med en aldri liten bli-kjent-runde i stedet. Var nok bare det jeg trengte, for etter å ha "hilst" på vannet, gikk det helt fint med en kort-kort dekk midt på plena. Men jeg var nå litt glad for å komme tilbake til bilen igjen, og skal jeg si som sant er; så håper jeg det blir lenge til neste gang vi skal trene akkurat der

God helg!

Endelig...

Onsdag 11. juli

Og bare merk dere datoen. Eller egentlig var det nå senkvelds den 10. at vi hadde et ørlite gjennombrudd med apporten, meg og mamma'n min. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, for vi skulle bare ta noen klasse I-momenter på kveldsturen og i stedet endte vi opp med en pinnelek. En helt vanlig, liten trepinne som mora mi knakk av ei busk og kastet til meg. Den ville jeg ha, så jeg bet meg fast og hadde slett ikke tenkt å slippe den selv om hun prøvde aldri så hardt å få tak i den. Ikke før hun tryllet frem en godbit, ga jeg meg, og da fikk jeg jammen meg både ros og en godbit til! Det var en lek jeg godt kunne være med på flere ganger.

Tidligere på dagen hadde vi vært og trent på en fotballbane ikke så langt unna der vi bor, og da gikk jeg nesten hele klasse I-programmet med Kristin-tante som "dommer" og "kommandant".  Helt sinnsykt bra - var hennes kommentar etterpå, og da ble mora mi så glad at hun vokste minst et par centimeter - i høyden - heldigvis. Og super-optimistiske mamsen meldte meg fluksens på høstens lp- konkurranse i Mosjøen.

Nå i formiddag har vi vært oss en liten tur i Storskogen, Gråpus, mamma'n min og meg, men det var veeeldig mye, veeeldig høyt og veeeldig vått gress; godt at "noen" gikk foran og tråkket vei. Vi så litt blåbær, men den var bare grønn og da smaker den ikke godt. Ikke grønn tyttebær heller forresten, men godbitene som lå gjemt innimellom lyngen - de smakte godt, de. Ikke vet jeg helt hvordan det hadde gått til, men min pinne lå også der. Og da jeg puffet til den, ble mora mi nesten like glad som da hun fikk ribba si lenge etter at jula var slutt. For ikke å snakke om da jeg bet tak i pinnen og holdt fast - men jeg skjønte jo at det innebar en ekstra godbit. Jeg er nemlig ganske smart - sånn egentlig. Og i morra har mora mi lovet å ta meg med på bytur; der skal vi gi ei aldri så lita treningsoppvisning - midt på torvet - bare sånn at alle byens borgere kan se hvor flink jeg er blitt!

Rall(y)helg

Tirsdag 10. juli

Vi har hatt ei skikkelig flott helg og trent rallylydighet så det suste nesten fra morra'n til kveld. Og svensk var ikke vanskelig å forstå i det hele tatt - selv om jeg ikke egentlig "snakket" så veldig mye med de svenske hundene, men det var nok helst for at vi mest er ute bare en og en hund når vi går løp. Men jammen var det varmt på søndag - gradestokken i bilen krøp helt opp til 30-tallet og det er jo ikke så mye skygge akkurat der ute på fotballbanen i Skjomen.

Det var ikke bare meg som trente - både Cinco, Shabby og Zippi var med, men Zippi ville ikke være med på løp, hun syntes det morsomste var å briefe banen og siden hun begynner å bli en godt "voksen" dame i akkurat passe alder, får hun lov å bestemme litt sjøl. I hvert fall av og til. Men jeg syntes det var kjempegøy både å gå løp og trene momenter. Ja, jeg var så gira at mora mi "snek" seg til litt "vanlige" lydighetsøvelser innimellom.

Grilling, is, kake og kaffe ble det også tid til, og noen av hundene fikk seg en avkjølende svømmetur i elva, men det fikk ikke jeg lov til - der var mora mi litt pysete. Tror hun syntes elva var litt vel stor for den lille kroppen min. Søndag var det forresten enda varmere, og da skulle vi gå en litt vanskeligere bane med flere skilt som er beregnet på viderekomne. Første forsøk gikk helt greit - bortsett fra berøring av figurant. Det ble litt for mye nærkontakt - særlig siden mora mi sto laaangt vekk - helt borte ved neste skilt. Det ble tid til en liten luftetur både  i "høyden" og i elva - noe ingen av oss firbente hadde noe i mot.

Etter pausen skulle vi gå samme banen en gang til - men da uten line. Mamsen virket en smule betenkt - tror nok ikke hun hadde helt tro på at det ville gå bra. Men det gjorde det. Med alle sammen. Så det så! Jeg fulgte villig med hele løypa og jeg gjorde alt rett. Det gjorde Cinco og mamma'n hans også, men ikke mora mi, for hun var så ivrig at hun sprang forbi et skilt og måtte gå tilbake. Hadde det vært en ornt'lig konkurranse så hadde det blitt disk på oss der. Berøring av figuranten gikk helt greit, men det var nok fordi Ronny og meg hadde øvd litt på det momentet i pausen. Og det var jo ikke verre enn tannvisning - bare at det foregikk på motsatt ende av den pene kroppen min. Etterpå var vi i en lekepark ved siden av Skjomen skole. Der testet jeg ut ungenes lekeapparater og aller best likte jeg "hoppehinderet". Tror nesten jeg begynner på den skolen, når jeg blir gammel nok- og hvis jeg får lov!

Syden-sommer i nord

Fredag 6. juli

Hvis det er like varmt i Sydens land som vi har det nå, er jeg jammen glad jeg ikke bor der. Da foretrekker jeg faktisk litt frisk østavindsbris og temperaturen ganske mange streker under dagens 25 -tall. Ikke er det noe kjekt å gå tur - bortsett fra natterstid, og da vil jeg jo helst sove, ikke blir det noe skikkelig trening heller. Jeg har nesten ikke lyst på mat en gang. Ikke mora mi heller, og da er det ille da.

Nå i kveld var det forresten ganske levelig innomdørs; mamsen har vært i kjeller'n og hentet opp ei vifte, alle vinduene står på vidt gap og det blåser ganske friskt ut fjorden. Lykke på jord! Håper det holder seg slik i hvert fall til søndagskvelden, for vi skal til Skjomen på treningssamling hele helga til ende. Det blir helt sikkert både nyttig og koselig; med litt trening, mye grilling, bading og lek. Og så kommer det noen som ikke kan snakke norsk, men svensk er jo ikke så forskjellig fra vårt "kråkmål", så det går nok greit det med.

I dag har Kristin-tante og mamma'n min vært hos Jippie-Ay igjen, og tatt masse nye bilder. Jeg ble nesten litt forskrekket da jeg så på bildene; "milde moses" som han hadde vokst - det foret skulle nok mamma'n min ha fått tak i til meg også. Han hadde forresten veldig snille øyne, så vi blir nok å få det kjekt sammen - når mamsen og meg har fått gitt han litt oppdragelse. Og oppdragelse betyr gjerne godbiter - så det gleder jeg meg til!

GOD HELG!

Bursdagsfeiring

Onsdag 4. juli

Skulle nesten tro vi var kongelige  så mye vi har feiret bursdag - nesten tre hele dager til ende - og enda hadde vi litt kake igjen til Naboen da hun kom på formiddagsvisitt. Egentlig skulle jeg bare veddet med mora mi om hvor mye vi ble å trene i går, for hvem tror dere ville vunnet det veddemålet? Det hadde nok blitt lille meg!

For det ble mest latter, kaffe og kakekos - og minst trening, men av og til er det nå greit å kose seg litt ekstra, og dessuten var det litt i varmeste laget for trening. Litt ble det, og det lille vi gjorde gikk helt greit.

Tror forresten det er for varmt i dag og, så det blir nok ikke noen store "utskeielser" på treningsfronten. Blir vel helst en tur på bergene - kanskje til og med et aldri så lite bad - sjøvann skal jo være så helsebringende. Men jeg vet nå ikke helt, jeg  - blir i hvert fall å dyppe tærne. Hvis jeg må!

Ny måned -

og bursdager i fleng

Tirsdag 3. juli

Juli måned er visst en skikkelig bursdagmåned, og på treninga i kveld skal vi feire både Beilee, Cinco og meg. Tipper det ikke blir så alt for mye trening da, for både Beilee's mamma og min mamma har lovet kake til kaffen. Vi har jo feiret litt på forhånd da, både Cinco og jeg fikk soft-is på søndag og det smakte slett ikke ille, men det er kanskje ikke lurt med så alt for mye av den sorten. Da blir man for tykk - sier mamma'n min - og hun vet godt hva hun snakker om...

Helga vår har vært litt sånn både-og. Lørdag hadde vi en flott dag; litt for varmt til å trene på dagtid, men det tok vi igjen i kveldinga. Da kjørte vi til storbyen vår, og der fant vi en flott parkeringsplass med en koselig, liten park ved siden av. Helt ypperlig til å trene på; fikk jo både gress og asfalt. Treninga gikk kanonbra; og jeg gikk fri ved fot helt uten å lukte i gresset! Etterpå stoppet vi nede på havna, men der var det litt skummelt.

Kan ikke si at jeg helt likte den steintrappa vi måtte forsere for å komme på grønt gress. Var det noen som trodde mora mi ville gi seg? Neida, der sto vi og sto vi - på første trinnet - helt til jeg ga opp og tuslet meg opp de tre-fire trinnene, men da var det gjort og jeg gikk som en "prest" både opp og ned. Før vi kjørte hjem, var vi en aldri så liten svipptur innom "Farmen" og fikk oss ei lita treningsøkt der og. Der fikk jeg grus under føttene, men det er jeg jo vant med og trening nesten helt uten forstyrrelser, er vel ingen sak for en flink, liten gutt?

Nå er forresten mora begynt med noe merkelig greier; hun sier hun skal "shape" meg. Først trodde jeg at jeg ikke likte det, men etter to morgen-"shaper", har jeg revurdert den oppfatninga. Egentlig synes jeg at det virker merkverdig likt måten vi trente kontakt på - bare at jeg nå må dytte nesa i apportbukken - og så lenge det kommer godbiter dalende, er det helt greit for meg. Men jeg vet ikke helt hva som skjedde i morges, da satt hun bare der og så tomt ut i lufta og ikke kom det noen godbiter. Heldigvis kom Gråpus forbi, og da fikk hun nå bare sitte der med apportbukken og godbitene sine. Skal i hvert fall bli spennende å se hva hun finner på for merkverdigheter i morgen tidlig.