Flinkegutten...

det er meg, det

Fredag 29. juni

Nå begynner det å ligne noe, sa mora mi fornøyd etter gårdagens treningsøkt. Og jeg var skikkelig flink - om jeg så må si det selv - for mamsen og meg hadde superfin kontakt  enda det var masse fristende forstyrrelser rundt oss. Fri ved fot er utvidet betraktelig, nå går jeg nesten hele fri ved fot-øvelsen uten å henge etter og det med full kontakt. Jaja, henger kanskje bittelitt etter på helt om-vendingene ennå, men det går seg nok til, det og.

Litt repetering av de andre kl 1 øvelsene ble det også, og om de ikke helt holdt aussie-standard, er det i hvert fall nære på. Tror jeg. I hvert fall tror mamsen det - superoptimist som hun er. Men vi har ett stort problem nå; og det er apporten.

Der vet ikke mora mi sin arme råd, for jeg vil absolutt ikke ha noe å gjøre med det trestykket hun prøver å få meg til å bite over - jeg skjønner ikke vitsen;  det smaker jo ikke godt engang. Mamsen har fått det gode råd hos Kule Kello-mamma'n om å bruke en blyant i starten, så hun satte på to små isoporkuler og det virket ganske bra; jeg tok tak og holdt den opptil flere sekunder. Mange ganger, men så ofret mora mi ei tresleiv og satte på litt større hoder, og da var det full stopp. For ikke å snakke om når den ornt'lige apporten kom frem. Da rygget jeg att og bak og forsvant like godt under sofaen, selv ikke en ekstragod godbit klarte å lokke meg frem da. Så nå har vi gått tilbake til start; det vil si blyant-apporten, men jeg er ikke så veldig lysten på den heller akkurat nå. Kanskje det er noen der ute i den store, vide verden som kan gi mamsen og meg et godt råd om hvordan vi skal komme videre?

Men nå er det helg, vi har fortsatt nord-norsk sommer-temperatur og det er meldt knallfint vær for dagene som kommer. Da blir det sikkert både tur - og grilling i friluft.

God helg!

Toppers treningskveld

Torsdag 28. juni

Egenlig hadde treningsgruppa vår tatt sommerferie, men vi har fått låne nøkkelen til  treningsområdet hvis  vi, og kanskje flere, hadde lyst å møtes til ei ekstra treningsøkt. Og det var det; tirsdagskvelden var det ikke mindre enn ni treningssugne hunde-eiere som møtte opp med godbiter til både to og firbente samt x antall termoser fyllt til randen med nytrukket kaffe. Trener'n vår, Roy Helge, kom også og det var bra for Beilees mamma og min mamma hadde en liten overraskelse til han. Snakk om kule greier!

Det er bare en ting å si om treninga: Den var helt  toppers. Først dannet vi en stor sirkel, og trente litt bli-øvelser. Alle satt - og lå - mens eierne gikk inn mot midten, sto et lite øyeblikk eller to, for så å gå tilbake for masse ros og godbit. Vi hadde også ei morsom innkallingsøkt; eier'n sprang avgårde og forsvant inn i buskene mens hunden sto igjen hos Roy Helge. Bare gjett om det var fart når han slapp oss løs. Det vil si, jeg fikk ikke gjøre sånn for dyrlegen har jo gitt meg totalforbud mot halsbånd og det ville jo ikke være noe kjekt hvis luftrøret mitt kollapset helt. Men det var litt leit at jeg ikke fikk vist hvor fort jeg egentlig kan springe.

Etter en laaaang kaffepause fikk jeg endelig slippe ut av buret mitt igjen, og da var jeg så ivrig at jeg bet i buksebenet til mora mi for å få henne i bevegelse. Og jammen hjalp det; vi repeterte et par-tre momenter og det var bra, for stå under marsj hadde jeg nesten "glemt". Først stoppet jeg ikke i det hele tatt, så tok jeg for mange skritt fremover, men så var det full stopp - og da var mamsen fornøyd. De andre momentene hadde jeg ikke noe problem med å utføre og nå begynner vi å få skikkelig dreis på "stjärt inn". Tror forresten treningskompisene mine også var fornøyd med momenttreninga, i hvert fall hvis jeg skal bedømme den etter alle godbitene som skiftet "eier".

Og nå, kl 06.10, har vi hatt ei flott, lita treningsøkt på veranda'n - med Gråpus som forstyrrende element - det gikk alldeles utmerket - og så er det ny trening i kveld!

Knallfin sankthans-helg

Tirsdag 26. juni

Denne gangen blir det mest bilder i dagboka. Vi har ikke trent så mye de siste dagene - egentlig var det bare torsdag jeg fikk ei skikkelig treningsøkt - men vi har gått tur i Storskogen og ellers hatt trivelige dager med små og store i familie-flokken min. Ja, og så må jeg ikke glemme å takke min venn Ozzy for at han var så snill å sende litt av godværet nordover sånn at mora mi kunne ta av seg ullsokker og vintergenser'n. For vi har hatt et nydelig sommervær i mange dager nå - og selv om det ikke er sol i dag, så er det fortsatt så varmt at mamsen går barbent og vi er ute nesten hele dagen - ja, faktisk blir det langt  på natt før vi går innomhus og finner "loppekassa". Men i kveld skal vi på trening og det gleder vi oss masse til; og hvis Roy Helge kommer, så kan han glede seg han også, for Beilees mamma og min mamma har en liten overraskelse til han!

Værsyk

Onsdag 20. juni

Tenk, om 3 dager snur sola og vi har nesten ikke sett snurten av den. Skodda ligger langflat over havet, mora mi må nesten vri "vøta " av meg når vi har vært ute, og når meteorolgisk institutt i Tromsø melder litt stigende temperatur, betyr det at streken på gradestokken kryper oppover fra 5+ til ikke mindre enn hele 8 fattige varmegrader. Er det rart mamsen har hentet frem ullsokker og vintergenser'n igjen. Det har  vært så ille at det har nesten blitt sør-europeere av oss - og så jeg som er så dårlig i fremmenspråk! Heldigvis ser det ut til at det blir noen solgløtt i dag, så da står hun nok været av denne sommer'n óg - som den ukuelige og optimistiske nordlendingen hun er.

Hagen ser nå ikke ut til å ha det så alt for ille; det meste spirer og gror - epletrærne står i full blomst og "blåsøster", peon og valmue står med kjempestore, bristeklare knopper - et par-tre varmegrader til så slår de seg nok ut i all sin prakt. Drivhuset er fortsatt fullt av "småunger" som venter på å få komme ut, og jeg tror ikke mamsen har sett på potet og grønnsaklandet ennå, men kanskje den blå sprekka holder seg så lenge at det blir en sjekkerunde i dag. Aller først må vi nå levere tilbake bilen vi har hatt til prøvekjøring, for i mangel av noe bedre å ta seg til, har hun vært innom alle bilforretningene vi har i vår lille by. Egentlig har hun  tenkt  ei stund på å skifte bil, og nå som vi snart får bruk for plass til et stort bur til, fant hun det like greit å bruke gråværsdagene til det formålet.

Jeg syns det har vært litt kjedelig med all denne bilprøvinga, for ingen av oss firbente har fått være med på prøveturene. Dagen før i går, for eksempel, da var Zippi og jeg alene hjemme i "mange" timer, og jeg var helt i hundre da mamsen endelig kom hjem - jeg hoppet og spratt og hadde megalyst til å gjøre noe - så vi fikk ei flott treningsøkt på veranda'n. Da hoppestativet kom frem, tok jeg helt av;  hoppet frem og tilbake 5-6 ganger før jeg tok "godbit-pause". Var ikke mye "hoppe-sky" da, nei. Fellestreninga i går kveld var og helt toppers. Bortsett fra stå-fra-sitt - den sliter vi litt med. Har nok ikke skjønt den kommandoen helt ennå - så det er bare å trene videre - sier mamsen.

Men det å kjøpe ny bil, er visst ikke så helt enkelt  - noen er for små, andre for stor og kanskje-bilene i dyreste laget, men hun finner nok noe som passer - sånn etterhvert. Og i kveld er det ny fellestrening - det gleder nå jeg meg til!

Fredag 15. juni

Nå er det bestemt: Om vel en måned blir vi å få et nytt familiemedlem, og om ikke vi er av helt samme størrelse han og jeg,  blir vi i hvert fall å få samme "etternavn" - nemlig dot com. Den nye "lillebroren" min skal hete Jippie-ay - for det har jeg bestemt, og bare tenk på alt  det gøyale han og jeg kan finne på etterhvert.  "Jippi" som jeg gleder meg, men stakkars mamma'n min -  hun går nok noen travle sensommer- og høstdager i møte. Ennå har ikke jeg hilst på han, for han er så bitteliten - bare vel tre uker - men jeg har sett på bilder sammen med mamsen, og han ser jo litt søt ut - selv om han ikke akkurat ligner på meg, da.

Vi har forresten hatt ei fin-fin treningsuke. Litt øver vi jo hver dag - både inne og ute - og de fleste grunn-momentene begynner å ligne noe. Sier mora mi. Som påstår at vi nok har mye å jobbe med fortsatt, men pytt, pytt, hva gjør vel det. Jeg liker jo å trene. Hun liker jo å trene. Tilsammen er vi et skikkelig radarpar, og da ordner helt sikkert det meste seg sånn etterhvert. Tre fellestreninger har det blitt denne uka, og etter mandagens hviledag, var jeg skikkelig treningssugen på tirsdagsøkta; jeg formelig steppet rundt "jultre"-føttene til mora mi for å komme i gang. Det var såvidt jeg hadde tid til å vente på kommandoen. Sikkert derfor jeg prøvde meg på et par "tjuvstarter"  på innkallinga, noe som resulterte i at vi gikk tilbake til start igjen.

Ellers har vi trent litt på avstandskommando, dekk-bli med skjult fører og momentet stå. Egentlig tror jeg mora mi begynte i "feil" ende med innlæringa av stå-en, for jeg har forstått at når vi går og hun sier stå, da skal det være full stopp. Men selve kommandoen stå, forstår jeg ikke "bæra" av -  bortsett fra hvis det vanker en aldri så liten godbit da. Så det momentet blir vi nok å måtte øve lenge på.  Fri ved foten går mye bedre, særlig når vi ikke går så lange strekninger. Det klarer jeg helt fint - uten å "gå spor". Kanskje jeg klarer hele øvelsen uten snusing på neste konkurranse - når nå det måtte bli en eller annen gang etter at skogen har skiftet ut det grønne med høstens gule-oransje fargeprakt.

God helg!

Rallykonkurranse med disk

Tirsdag 12. juni

Sommer'n er ei travel tid - i hvert fall har ikke mamsen og meg noe problem med å få dagene til å gå. Det er nesten så vi har litt for lite timer i døgnet sånn egentlig. Forrige uke for eksempel; da var det trening tirsdag, onsdag og torsdag, valpebesøk, mye hagearbeid,  litt husarbeid og jeg vet ikke hva; plutselig var det bare helg igjen og da sto rallylydighetskurs på programmet. Vi har jo gått kurs tidligere så helga var nå mest ment som ei treningssamling for Cinco og meg, selv om det var veldig kjekt å få frisket opp den teoretiske delen også. Ikke at det hjalp så mye akkurat; på søndagens uoffisielle konkurranse disket vi med stil, mamsen og meg.

Men det gjorde ingenting, for da hadde vi hatt to kjempetrivelige dager sammen tre "splitternye" hundevenner  fra Senja hundeklubb og fire "gamle" venner fra Dronninga. Kurset ble holdt i Skjomen, på en stor, fin grusbane og på gressbanen like i nærheten var det fotballskole med fullt av små mennesker. Det er en flott golfbane der også på den andre siden av skolen, men der var ikke vi - bare store mennesker med køller og baller som de drev og slo rundt omkring. De kunne nå forresten trengt en hund eller tre til å samle opp alle ballene som forsvant ut i periferien.

Men jeg har vært mamsen sin aller flinkeste trenings-knott hele forrige uke. Og helga med. Nå er jeg blitt så flink at bare hun stiller seg opp og retter ryggen, ja, så kommer jeg som et lite prosjektil og setter meg der hun aller helst vil ha meg; helt inntil sin venstre fot. Det gjør jeg enten vi er i skogen, fjæra, på utetreningsplassen vår eller i Sverige, hun behøver ikke en gang si noe. Sånt blir det ekstra godbiter av!  Treningene våre ellers har stort sett bestått av momenter som stå - dekk - ta apportbukken - eller kastelek; noen ganger godbit, andre ganger små pinner eller kongler. Vet ikke helt hva jeg syns er kulest, men tror jeg foretrekker pinner for da vanker det av og til godbit i tillegg.

Det ble en god del momenttrening på rallylydigheta også; slalåm, sitt foran, venstre sitt og bli-gå-rundt-øvelser. På et av skiltene kan det forresten også stå sitt foran - høyre sitt - og det syntes jeg var kjempevanskelig til å begynne med, men nå som vi har øvd litt mer, går det litt lettere. Mamsen og meg har jo prøvd oss på akkurat den da jeg var liten og skulle lære på plass, men da ville jeg ikke prøve engang. Løpene lørdag gikk knallbra, og jeg tror nesten mora mi forventet, om ikke seier, så i hvert fall en plass blant de fem beste. Sånn gikk det som sagt ikke, vi sklei glatt og elegant forbi et av skiltene og dermed var min første disk et faktum. Smerte sa mora mi etterpå. Og hva sa hun da Cinco slo til, og suste inn til en hederlig tredjeplass; det blir nok dårlig med middag på deg i morgen, Kristin. Men det var bare på ert - at det ikke ble middag neste dag, har sin helt naturlige forklaring;  men mat i magene fikk vi nå alle sammen - til og med Kristin-tante!

Påståelige bedrevitere - Nei takk!

Torsdag 7. juni

Mora mi liker ikke påståelige bedrevitere. Hun kan simpelthen ikke fordra dem; enten det er kristne, muslimer, hundefolk, kattefolk eller andre utgaver av homo sapiens. Og hun vil definitivt bestemme sjøl hvem hun skal omgåes - i hvert fall hjemme i vårres hus - og vil såvisst ikke bli belært av bedrevitende inntrengere. Da reiser hun "bust", og det er vel egentlig ikke til å undres over, for hvem ville like at noen kom på besøk og ga seg til å krangle med både andre gjester eller husets innvånere? Ikke så veldig mange, tror nå jeg.

Når så mora mi føler at "besøket"  er mer ute etter et gratismåltid mat enn hyggelig samvær, da blir hun i hvert fall en smule forb... Ikke for at hun ikke vil servere eller dele av det vi har, for det gjør hun mer enn gjerne, men å føle seg utnyttet, gjør ikke godt. Da er det heller ikke noe stort savn at slikt "vennskap" går tapt. Derfor har hun bestemt seg for å gjøre som i Wenche Myhre-sangen; " Når jeg blir seksogseksti, da gjør jeg som jeg vil..." - og det enda hun ikke har fyllt seksti! Heretter er det slutt på "kjem du i kveld, så står nykkjel'n i døra"! Er en eller begge bilene borte og døra låst, er vi  sannsynligvis ikke hjemme - og da er vel også hensikten med besøket egentlig borte.

Svensk trening - Norsk trening

Og nytt valpebesøk

Onsdag 6. juni

Tror nesten mora mi blir å legge ut mest bilder i dagboka denne gangen, for sånn går det når "noen" ikke tar seg tid til daglige oppdateringer. Men en ting er helt sikkert - vi har hatt noen kule dager. Forresten, lørdagen var ikke spesielt kul, da hadde vi firbente hviledag, Viggo høytrykks-spylte Karistua, Monica skrapte veggene,  mamsen sto med bakenden til værs i åker'n og Kristin-tante overvåket det hele fra veranda'n. Nei, nei så var det  vel ikke helt sant det siste da; hun satte ned planter og mora mi "dirigerte".

Grytidlig søndag morgen kjørte vi avgårde til Kiruna. Der skulle vi se hvordan en svensk lydighetskonkurranse foregikk, og ettersom meg og mamsen har tenkt å "banke de svenske lydighetshundene både gul og blå", måtte vi jo sjekke nivået i klasse I. De har jo heller ikke helt de samme øvelsene som oss, men mora mi har "klokketro " på at vi skal ha alle øvelsene inne når høsten kommer. De har f eks apport, men den er ikke så veldig vanskelig; jeg skal bare holde apportbukken i 15 sek og deretter gi den tilbake til mamsen.

Dekk under marsj har ikke vi før i klasse II - og den blir vel kanskje litt vanskeligere for meg siden vi mest øver på dekk fra holdt. Og så har de en helt annerledes hopp-øvelse; der må jeg sitte igjen mens mora mi går på andre sida av hoppestativet og kommanderer frem-hopp-på plass. Det tror jeg ikke blir så vanskelig. Men best av alt ; det er ikke både fri ved fot og lineføring - kun sistnevnte, og det er bra, for det er litt kjedelig med all den gåinga.

Vi ble ikke så særlig imponert over det vi så, egentlig ble vi litt skuffet; alle hundene virket   "daffe" - det var ikke særlig til fart og glede hverken på border collien, aussien eller kelpien. Og de er jo artsfrender som gir alt! Kanskje det var varmen, opp mot 25 heite plussgrader og knallsol fra en bortimot skyfri, blå himmel, kan jo ta luven fra selv den mest ihuga lydighetschampion.

Mandag ble det nok en hviledag, absolutt alle var totalt utslitte etter søndagens Sverige-tur. Men i går var det ikke mye hvile; først på dagen hjalp jeg mamsen med hagearbeid og så var det endelig trening igjen - etter 14 dagers ufrivillig ferie takket være kennelhosten. Og det var årets første felles-utetrening - på grønt gress i nydelig kveldssol.

Det er forresten et flott treningsområde Roy Helge har klart å ordne til oss; trygt inngjerdet som det er og ikke så veldig langt unna 4H-gården. Der kan vi både trene, grille og kose oss uten å forstyrre andre enn mygga - og den er vel egentlig bare glad til for noen ekstra "kveldsdråper". Og når regnet kommer sånn etterhvert, ja, da er storteltet på plass og vi kan ta pustepause i tørre og myggfrie omgivelser. Det var forøvrig ei knallbra treningsøkt. Mamsen var "stålfornøyd" - spesielt med vendinger og innkalling - ingen tvil om at korte, men ofte økter lønner seg!

Og etter treninga dro jammen meg mamsen og Kristin-tante på valpebesøk til Roy Helge igjen. Der ble de både vel og lenge, men det gjorde nå egentlig ingenting for Cinco og meg, vi tok bare en liten siesta i bilen mens vi ventet. Like greit det, for valpene rører seg jo ikke så mye. Foreløpig. Det blir nok mere fart på de etterhvert som de får øynene helt opp og føttene skikkelig plassert under kroppen.